Klar for Høstferie

Da er sekken nesten ferdig pakket, ulltøy og annet varmt tøy er godt plassert i sekken, nå bærer det endelig til fjells igjen. Og denne gangen går turen til hytta med mine fantastiske små/store prinsesser, til og med for en langhelg, hurra!!! Kan ikke bli stort bedre en det, langhelg på hytta med verdens beste jenter :)) Bonusen er at Besta kommer på fredag og skal tilbringe helgen sammen med oss, flotters :)))

Nå er pinnebrøddeigen klar, scones deigen er ferdig, havrekjeksene er bakt, og godteriet funnet frem.... Vi skal jammen kose oss, masse ute tid, bål og turer. Leking og spill..... :)
Meeen det blir sikkert en og annen søsken krangel også, men det tar vi på strak arm vettu, for denna høstferien skal bli bra :))
Vi gleder oss alle sammen!!!
Rapport fra turen kommer til uka :)))

Dagstur til Prestestaulen

Søndag morgen, solen skinner..............på fjellet - ikke her nede i dalen.... Lysten ble for stor, sekken ble pakka, ungene påkledd, Besta og Cita henta, også bar det i vei opp på fjellet. Herlig med sånne impulsturer i grunn. En tar med seg det en har tilgjengelig av mat for liten og stor, litt ved, svartkjele og en haug med godt tur humør, det kan ikke slå feil, dette blir en flott dag :) 

Vilde fant bokstaven sin :) 

Denne gangen gikk turen til Prestestaulen, der har vi vært før. En kjempeflott plass inni skogen med en fin bålplass og masse kule klatretrær for ungene å boltre seg i!! Veien opp er noe ujevn flere steder, så lønner seg å ha høy bil, ellers blir det mye slalomkjøring mellom humper og steiner, men det går :) 

Da vi kom frem fyra jeg med en gang opp et bål, både unger og voksne begynte å kjenne seg sultne, så her var det bare å få i gang litt varme på bålet. Frida og jeg plukket litt ved som lå rundt på plassen der og saget det til fine små opptenningspinner. Besta, Vilde og Cita var på oppdagelsesferd rundt på plassen. Det tok ikke lange tiden før bålet spraka, og Vilde hviner av fryd over å ha funnet både tyttebær og blåbær. Frida morer seg over Citas raptus og alle er fornøyde og glade over å være på tur. 

Bålkos :) 

Jeg hadde laget ferdig noen grønnsakspakker med urtesalt og smør som jeg slenger i glørne på bålet, mens jentene begynner å sneise pølser. Jammen smaker det ikke godt med mat når en er på fjellet. Alle spiser med god apetitt, og Besta har tradisjonen tro smurt med en skive brød til Cita, alle skal få .... ;) Vannet putrer i svartkjelen og snart vanker det kakao på alle mann. Deilig å sitte sånn rundt bålet og nyte mat og drikke med de en er glad i rundt seg, jammen er jeg heldig :) 

Etter mat skal alle trærne i området beseires, hehe. Vilde og Frida klatrer som små ekorn oppover i trærne, ikke mye høydeskrekk på de to der nei. Og jammen blir det ikke en liten brytekamp med Besta også, her skal det måles krefter.... Besta trakk nok det lengste strået denne gangen også, fremdeles sterkest, jentene kan nesten ikke vente til de blir sterkere en Besta og kan legge henne i bakken også hehe!! 

Etter noen koselige timer ved bålplassen pakker vi sammen og går opp til selve støylen som ligger et lite stykke unna. Der står det en koie som er åpen så folk kan gå inn, vi måtte selvfølgelig inn for å ta en liten titt. Ikke mye var forandret der siden sist vi var der, er nok ikke mange som benytter seg av den. Nå kom også regnet og vi tusler ned igjen til bilen og tar fatt på veien hjem. 

Fornøyde unger (og voksne) konstaterer at det er deilig å være på tur, og at neste gang vi skal opp hit tar vi med teltet :)))) Hurra, jeg digger at ungene vil mer på tur, 1-0 til mamma!!! 

Litt skole på fjellet også, Vilde har stavet navnet sitt!!

Arbeidscamp på hytta!!!

Jeg hadde invitert med Vidar på arbeidscamp på hytta denne helgen hehe, 21. -23. september!! I vinter hogde vi nedpå en del trær som vi nå skulle kappe og kløyve, greit å være selvforsynt med ved på hytta. Han var ikke vanskelig å be akkurat, og stilte på hytta med arbeidstøy i sekken fredag ettermiddag. Da var allerede jeg kommet inn på hytta, den var blitt varm og kaffekjelen var klar til mamma og Vidar kom litt senere :)
Første kvelden ble bare innekos på hytta. Strikketøy, god mat og prat, og en tidlig kveld etter en lang uke på jobb. Deilig å komme på hytta, slippe alt som er av dårlig fredags tv og bare kunne sitte å kose seg!! Jaja Vidar måtte jobbe litt da, han monterte den splitter nye motorsaga som mamma hadde kjøpt til hytta. Veldig greit å ha det der oppe, da slipper vi å felle resten av trærne med håndsag... Til tross for at det er god trim så er det veldig mye bedre med en motorsag hehe!

På morgenen var vi ute ganske kjapt etter frokost, rundt ti. Vidar og jeg startet på å lage en bukk til kapping, mens mamma tok oppvasken inne. Etter litt knoting var vi endelig fornøyde med bukken vår.... Motorsaga kom i gang og kappinga gikk unna som en lek. Jøss dette var jo en smal sak ;) Da vi var ferdige med å kappe det som lå fra i vinter begynte Vidar å kløyve mens jeg felte noen flere trær. så byttet vi etterhvert. Jeg kløyver og Vidar feller, må vel ærlig innrømme at Vidar har mer taket på kløyvinga en meg, meeeen øving gjør mester, og jeg kløyva da en del jeg også!!
Mamma serverte oss en herlig lunsj midt på dagen, er jo luksus å jobbe ute når en bare blir ropt inn til mat :)
I sekstiden pakket vi sammen for kvelden, da hadde vi kløyna nesten nok ved til neste vinter allerede. Dette lover godt.
Kvelden kom med nok et godt måltid og en anelse slitne og møre kropper etter uvandt kroppsarbeid. Vidar sovna på soffan, opptil flere ganger.... og våknet like mange ganger av sin egen snorking hehe. Kanskje vi har piska han for mye i dag....

Neste dag ble omtrent som dagen før, starta med kløyving av ved. Vidar sprang ut før meg... hmmm aktiv denna gutten!! Jeg og mamma målte opp vinduskarmer så vi kan få spesialbestilt noen vindusbrett.
I løpet av dagen fikk vi felt en god del flere trær, kappa og kløyva resten av det som var felt, samt stabla nesten alt. Jøss så effektivt og greit det gikk!!
Vi rakk også en liten spasertur opp mot Frøystul før vi måtte starte på hyttevasken.
Nok en herlig helg på hytta var over, gleder meg allerede til neste besøk!!

Sabotørstien

Arbeidsdag og fjelltur, kan det bli stort bedre en det..... Styret i NIA skulle komme på besøk til Rjukan, og i den forbindelse skulle vi gå Sabotørstien med Jon Haukåsveen og Telemark Opplevelser.

Sabotørstien har jeg gått før, men det er alltid deilig å gå en fjelltur, uansett om den har vært gått før. Jeg gledet meg til å tilbringe en dag ute :) Det var skikkelig høst i fjellet, ganske kalt, og på morgenen hadde det snødd i Fjøsbudalen. Ingen fare, det er bare å kle seg, eller gå fortere :)

Vi gikk i vei fra Fjellstua og innover mot Fjøsbudalen, med innlagte stopp fra Jon der han fortalte litt om krigen og mellommenneskelige forhold mellom sabotørene mens de lå i skjul på fjellet. En ganske fascinerende historie, som jeg også har hørt før, men som aldri slutter å fascinere allikevel.

Da vi kom til Fjøsbudalen bar det i vei opp på Årestua til Jon for lunsj der. Tone og matlukta stod og ønsket oss velkommen da vi bikket over kanten på tunet. For et flott sted, og for en hytte. Det var fyr i bålstdet midt i hytta da vi kom, og stemningen var det ikke noe å si på. Maten vi fikk var også fantastisk god, viltgryte med hjemmerørte tyttebær, mmmm!!

Gode og mette tok vi fatt på siste delen av stien. Praten gikk livlig og det ble en flott tur! Vi avsluttet med å gå ned i juvet og over til Vemork eksakt den samme ruten som sabotørene. Ganske ulendt og bratt den siste biten ned i juvet, men med noen tau å holde seg fast i gikk det som en lek. Vel fremme på Vemork var alle som en enige om at det hadde vært en vellykket tur!!

Overraskelse tur i bursdagsgave :)

Vidar har bursdag 5. september, og jeg bestemte meg tidlig for at det MÅTTE bli en tur i gave. Jøsses den karen har jo nesten alt, så noe annet en en gjenstand måtte det bli hehe.... Og det var jo IKKE fordi jeg hadde veeeeldig lyst til å reise på tur selv!!

Fredag 7. september hadde han fått beskjed om å pakke tur ting, pluss et sett pentøy, noe mer visste han ikke..... Vi satte oss i bilen og kjørte nordover, Vidar forsøkte å spørre litt, men ga tidlig opp å få noe ut av meg. Etter et par timer i bilen stoppet vi ved Brumunddal sag, der gikk jeg ut av bilen mens han måtte sitte igjen. Fiskekort til Åkraelva og bomavgift ble betalt også bar det videre innover grusveien. Nå skjønte han vel at vi var på fisketur hehe, og jeg fortalte litt om elva og at vi skulle til et sted som het Olsterhola. Fornøyd konstaterte han at elva så bra ut på vei opp til bestemmelsesstedet. Og stedet, ja det var kjempeflott! Vi fant oss en fin plass og slo opp teltet, Vidar pepret meg med spørsmål om fiske i elva, hvorfor jeg hadde valgt akkurat dette stedet osv. Og jeg laug det jeg var god for til svar..... For dette var jo bare begynnelsen på overraskelsen, resten kom jo i morra, men det skulle jo ikke han vite om enda!

Det ble noen kast med stengene før vi fant ut at det var tid for litt mat. Allerede var det begynt å bli ganske sent på kvelden. Vi dro med oss jerven, liggeunderlag m/chairkit og sovepose ut foran elva for å ligge der og spise og titte på en fantastisk stjernehimmel. Etter mat fant vi raskt ut begge to at vi kom ikke til å flytte oss inn i teltet igjen, til det var været alt for fint. Det ble en herlig kveld med en helt uforglemmelig stjernehimmel!! Sovne til den utsikten er helt ubetalelig :)

Morgenen etter var det frokost "på senga" før vi tok beina fatt og traskes oss sakte men sikkert fiskende nedover elva. Mange utrolig fine steder, og noen få napp, men ellers lite liv i elva. Men dagen ble allikevel fin den. Flott vær, minus en skikkelig haggelskur midt på dagen, og vi kosa oss med flott natur og fine fiskeplasser. Jeg var nok litt på "anka" i forhold til hva som skulle skje utover dagen, og dermed ikke fullt fokusert på fiske hehe, men tror ikke Vidar tenkte noe videre over det!!
Da klokken nærmet seg halv fire var det tid for mat og vi labbet oss i vei oppover veien til leirplassen igjen. Vidar hadde planen klar, både for denne kvelden og neste dag, først litt mat, så kveldsbittet, så morrabittet dagen etter.... Lite visste han om at sånn skulle det IKKE bli!!

Da vi kom opp til teltet ga jeg han beskjed om at vi nok dessverre ikke rakk noe middag, det fikk bli en skive i hånda, så måtte vi pakke leirplassen. Stakkar, han så ut som et levende spørsmålstegn. Etter at campen var pakka ga jeg også beskjed om at nå måtte han skifte til pentøy, enda mer lang i maska ble gutten, når vi da kom i bilen måtte han fikse håret og ta en tyggis hehe, han ble nesten hvit i ansiktet. Så nok for seg kosehelg med fisking ble erstattet med samling av folk, hotell eller noe i den dur. Jeg sa fremdeles ingenting om hva han kunne vente seg. Kjørte litt innover i skogen og parkerte på en parkering helt øde til, midt inne i skogen. Kunne ikke annet en å le, han så så forvirra ut der han gikk. Vi gikk et lite stykke innover i skogen, så plutselig hørte jeg bak meg "Jeg ser en hytte i treet". DA skjønte han hva vi skulle. Vi skulle overnatte 8 meter oppe i ei furu. Der har Tretopphytter AS laget en liten 15kvm hytte, et fantastisk konsept hvor du kommer ganske nære naturen. Vi ble nesten svimeslått da vi klatret oss opp trappa i treet og kom opp på verandaen, og etter to min så fire skjønne små ekorn bare en meter unna oss. Det skulle bli slik det døgnet var, ekorn og fugler var rundt oss hele tiden. De spiste av overfloden med mat på verandaen, vi fotograferte og studerte, lot oss imponere og engasjere. Dette var ikke noe annet en fantastisk, en helt rå opplevelse. Og all hemmelighetskremmerier var verdt det tusen ganger da jeg så ansiktet til Vidar når han skjønte hva vi skulle.

Vi laget oss en bedre middag inne i hytta og koste oss med mat og godt drikke inne i soffan. Ute på verandaen brant det lystig i bålpanna og mange lykter som hang rundt der. Romantisk får en helt ny mening etter å ha opplevd dette...... Vi tok med oss jervenposene, la ut reinsskinn pluss en kaffe og baileys, og fortsatte kvelden og natten ute på verandaen. Vi kom oss ikke i seng før klokken fire den natten. Stjernehimmelen var fantastisk og stemningen var upåklagelig, dette var et av de magiske øyeblikkene i livet, alt er perfekt :))

Vi ble vekket neste morgen av ivrig tassing på hyttetaket, da vi slo opp øynene så vi rett ut på sultne små ekorn og fugler som ivrig forsynte seg av matfatet. Vi lå lenge å studerte livet på verandaen vår før vi stod opp og laget en deilig frokost.
Dagen brukte vi til å bare kose oss og studere dyra, se hvor nærme de vi kom før de skvatt unna. Vidar matet det ene ekornet fra hånda, de var ganske tamme. Aldri har jeg sett ekorn så nært før.
Så var tiden kommet for å gjøre rein hytta for avreise og skrive i hytteboka.
En herlig helg, en herlig hytte, og fantastisk turfølge!!! Hit skal vi tilbake igjen en gang det er det ingen tvil om :)

Langhelg på Hardangervidda

Endelig skulle vi ut på sensommerens langtur. Det er tredje året Vidar og jeg har en slik lang helg litt utpå sensommeren, deilig å ha litt mer enn en vanlig helg på tur.
Vi hadde bestemt oss for å ta en tur på Hardangervidda denne gangen. Og den 23. august etter jobb satte jeg meg i bilen og tråklet meg over Imingfjell. Jeg møtte Vidar på Geilo, hurra, deilig å se han igjen :) Vi handlet og parkerte den ene bilen på Geilo før vi ivrig kjørte videre mot Trondsbu. Der parkerte vi bilen og hadde totalt ca. 5 timers marsj før vi var fremme ved bestemmelsesstedet. Vi kom frem ganske sent, så planen var å starte å gå, så lenge vi gadd, så slå leir for kvelden et fint sted på veien. Da vi parkerte kom regnet, vi spiste litt i bilen og var ute og pakket om litt, før vi tuslet inn i bilen igjen for å se om vi kunne vente ut regnet..... Og det tok ikke mange minuttene før regnet ga seg og vi la i vei.
Samtalen gikk ivrig, endelig var vi på tur igjen. Men etter knappe ti minutter kom vi til turens første skikkelige hindring, en vanvittig stor elv, men usedvanlig høy vannføring. Det var forsøkt å lage et tau for støtte over, men det hjalp jammen ikke stort. På denne turen hadde Vidar med seg den pysete versjonen av Ingelinn, hmmmm skjønner ikke helt hva som gikk av meg. Men det å krysse elva var ganske vanskelig. Det var lange hopp, og tyngden av sekken var liksom ikke helt gått inn, men jaja etter en liten stund var jeg da over..... Relativt greit gikk det jo.... hadde jeg visst hva som ventet hadde jeg sikkert snudd og gått tilbake til bilen der og da hehe!!!


Været var smågrått, men deilig temperatur å gå i. Etter et par timer i flott terreng kommer skumringen og det er på tide å slå opp teltet før det blir bekmørkt. Det blir kjapt etablert en fin liten camp. Ingen av oss er særlig sultne, men det blir en liten skive til kvelds. Vi ligger å skravler litt i teltet før søvnen overmanner oss helt, det er jammen deilig å sove i telt:)

Morgenen kom med litt gråvær fremdeles, men opphold, flott gåvær. Vi hadde ca 3 -4 timer igjen å gå, siden vi hadde gått en liten omvei dagen i forveien. Frokosten ble en kjapp skive før vi trasket i vei. Hadde med meg en ivrig kar som var mer en klar for å teste ut gromvannet på Hardangervidda igjen. Vidar har nemlig vært her før, og da fikk han mye og stor fisk. Håpet er at det er sånn enda ;)
Det er ganske vått i terrenget, og jeg starter dagen med våte sko, men det gjør ingenting. De blir raskt varme etter litt gåing, da merker en ikke at en er våt ;) Men det er mye vann i alle bekker og myra vi skal over er ganske så fuktig.... Og etter en god stund kommer en real elvekryssing igjen. Stakkars Vidar, han har med seg pyse Ingelinn ennå, og jeg klarer nesten ikke å komme meg over elva. Et kjempesprang fra en stein til en annen som jeg bare ikke klarer å manne meg opp til å ta, hva i alle dager har skjedd med meg?? Til slutt trasker jeg bare rett uti elva, vannet gikk meg til rett over kneet og skoa ble ikke noe mindre våte nå hihi ;) For første gang ser Vidar meg skikkelig sinna......men på meg selv heldigvis, makan til amatør på tur......!!!

Litt utpå dagen kommer vi endelig frem til det lille vannet som skal være basen vår de neste to dagene. Fint lite sted og vi finner raskt en plass til teltet :) Nå er jeg sulten, skikkelig sulten, så maten kommer raskt frem etter etablering av leir. Rett etterpå måtte vi ut for å prøve fiskelykken. Vi tuslet litt rundt vannet og slang litt med stanga uten å kjenne noe napp i det hele tatt. Etter en stund trekker vi noe slitne etter turen tilbake til teltet, kanskje vi har bedre fiskelykke i morgen....
Kvelden i teltet byr på masse gode samtaler om smått og stort hehe ;) Takk for gode apper på Iphone.... jaaaada det er lov med mobil på tur!!!

Morgenen etter er været ganske bra. Jeg begynner med å lage brøddeig, i dag skal vi ha nybakte brød til frokost. Vidar stikker ned til vannet og sjekker morrabittet, mens jeg surrer rundt på "kjøkkenet". Hehe veeel brød på tur har jeg ikke testa før, det ble en god smak, men det ble ganske tungt. Men allikevel, nystekt brød, med stekt egg og bacon, det er luksus på tur. Dessuten passet det bra med en stor god og tung frokost, for nå skal vi ut å teste fiskelykken i noen timer, og vi tar ikke med niste ;) Knerten får bli med (selvfølgelig), litt nøtter og kjeks, samt en kopp med kakao. Det bør holde oss i gang i noen timer :)
Fiskelykken er ikke helt den store i løpet av dagen, jeg får et par napp, Vidar får både napp og en fisk, men til å stå i mange timer kan vi vel ikke skryte av det helt store fiske. I tillegg mistet jeg en krok for Vidar.... Hmmm var det jeg sa Vidar, det blir dyrt for deg å lære opp meg til å fiske;) Begynner å bli en tradisjon at jeg mister en krok pr tur nå, kanskje jeg må investere i egne kroker jeg kan miste snart ;)
For en herlig natur å tilbringe dagen i :) Vi koser oss stort, livet er jammen herlig :) Været viser seg fra solens side, og ting kan ikke bli stort bedre!!!
Ved middagstid rusler vi tilbake til teltet og tar oss en real middag, deilig og enkel mat på tur :) Vi tilbringer litt tid i teltet mens regnet har bestemt seg for å besøke oss.
Men utpå kvelden må vi allikevel ut for å teste fiskelykken. Vidar fikk vel en fisk som han mista, men det var all bevegelsen som var i kveld. Hmmm hvor ble all den store fisken av da?

Morgenen etter er det avreise dag. Vi har en lang tur å gå hjem, så vi bestemmer oss for å begynne å gå ganske kjapt etter at vi har stått opp. Pakker sammen leirplassen og rundt 11 er vi i gang med hjemturen. Allerede ved den forferdelig dårlige passeringen av elva på vei inn bestemte jeg meg for at kryssingen på vei hjem skulle gå uten noen form for dramatikk fra min side... Det hjelper når en er bestemt, jeg jumpa over som ingenting, og tenkte i mitt stille sinn: jæ..... dramaqueen, detta var da vel ikke noe å ta sånn på vei for. sukk jaja jeg hadde vel en dårlig dag.
Vi gikk foran regnet hele veien hjem, og i det vi kom frem til bilen, skifta sko og sokker og satte oss inn kom regnet, puh vi rakk det :)
Vel tilbake på Geilo ble det en velfortjent pizza på Peppes før Vidar kjørte mot Oslo og jeg mot Rjukan. Nok en tur å tenke tilbake på, jøss så mye vi har rukket å gjøre :)
Takk for turen kjæresten min, ser allerede frem til neste :)))

Moltetur i Månalia 21. - 22. august

Da mamma ringte meg tirsdag kveld og lurte på om jeg ville være med på moltetur onsdag etter jobb var jeg ikke vanskelig å be. Selvfølgelig blir jeg med på fjelltur :) Så onsdag morgen før jobb ble sekken pakket og nisten smurt. som vanlig to skiver, en med brunost og en med gulost, var det noen som sa vanedyr.... ;)

På slaget tre sprang jeg å skiftet til fjelltøy, sola skinte og jeg var skikkelig klar for tur.
Vi parkerte oppe ved Skarfossdammen og begynte å traske oppover Djuptjønn stien, den er ganske våt i starten, men er man godt skodd spiller det liten rolle! Etter noen høydemeter og minst en liter svette var vi oppe ved første myra. Vi var vel forberedt på at fangsten ikke ville bli så stor, det var jo allerede meldt om en dårlig moltehøst. Og det stemte ganske bra, det var ikke mye modent å finne. Noe kart og noen få som hadde sluppet hamsen. Men vi tuslet rundt på myrene der oppe og bare koste oss, til tross for litt liten fangst.

Etter en stund ble det pause på en flott plass rett ved en myr. Sola steika fremdeles, og det kom et bittelite vindpust så myggen holdt seg unna. Kan det bli bedre....??? Mens vi satt der og kosa oss med nista begynte vi å lure på hvorfor i alle dager vi ikke overnattet på hytta. Vi var jo rett ved..... Veeel vi spiste ferdig og tuslet litt mer rundt på myrene for å fylle bøtta (skjule bunn i alle fall), så tok vi et lite rådslag, hjem eller hytta, valget var enkelt.... Det ble hytta. Turen ned til hytta gikk gjennom tidvis ganske ulendt terreng. Vi hadde beveget oss et godt stykke vest for hytta så vi snudde østover og skrådde nedover.


Vel fremme på hytta var det bare tid for å kose seg med en impulsiv overnatting i Månalia, herlig :))) Kaffen ble satt over og baileysen funnet frem, litt kos må en unne seg på hytta selv om det var midt i uka!!
Skavla gikk livlig, og etterhvert ble det kveldsmat, godt vi alltid har noe liggende av mat der oppe, det gjør sånne turer mulig, heldigvis :)
I dag morges hadde vi en frisk morgentur ut i bilen for å kjøre ned på jobb!! Ikke noen sak når det er 20 minutter fra hyttedøra til du er på jobb, luksus kaller man det ;)

En herlig tur i godt selskap og med en uventet med ikke desto mindre hyggelig avslutning :) Gleder meg til neste tur!! 

Ettermiddagstur til Hulderhola

Tirsdag 24/7 fant mamma og jeg ut at vi ville på tur igjen. Vi var begge lystne på en tur opp på snaufjellet, og siden mamma har disse turene med Tinn Kommune hun skal gjennomføre valgte vi ut en tur fra disse. Denne gangen gikk turen til Hulderhola, en hule midt oppe i en fjellside på vei over til Tuddal, ca to timer hver vei. Nok en gang er snaufjellet bare minutter unna med bil, herlig :)

Cita var også med i dag, lillebrors lille Australske Kelpie. Koselig med selskap av hund på tur! Vi parkerte ved Stavsro og gikk 200 meter langs veien før vi tok av ned mot Heddersvann. Vi var litt spente på hvordan turen ville bli siden det var så mye vann i fjellet og dette er en ganske våt sti, samtidig må vi krysse Gjuvå som gikk ganske stor nå. Men vi tuslet da i vei glade og fornøyde over å være på tur. Cita hoppet og danset foran oss, enda mer lykkelig en oss om mulig :) Da vi kom ned til elva forsøkte vi å finne et krysningspunkt, noe som viste seg å være en utfordring. Men etter en stunds leting fant vi et sted vi mente vi kunne krysse. Jeg skulle av med sekken og hjelpe Cita over, som ikke var særlig lysten på å hoppe over en hvitskummet elv.... Da klarte jeg selvfølgelig å miste kameraet av kroken på sekken, i sakte film så jeg det trillet ned i elven og ble borte..... Med den vannføringen som var nå var det heller ikke mulig å få tak i det igjen, dessuten det er ikke akkurat vanntett, så uansett hadde det jo vært ødelagt... Vi kom oss over elva og gikk videre, men nå med mobilkameraet oppe ;)

Etter en stund fant vi ut at det var tid for litt mat, så midt oppe i lia fant vi en fin liten plass hvor vi spiste nistepakke og drakk kakao. Heldigvis hadde mamma også smurt med egen niste til Cita, var det noen som sa bortskjemt hund hehe ;)









Siste biten opp til Hulderhola er ganske bratt, vi tok en "snarvei" som viste seg å ikke være så snarvei allikevel, men etter litt klatring kom vi opp til hula. Mamma stemplet igjen fornøyd turkortet sitt, enda en tur utført :) Vi brukte litt tid til å utforske hula, jeg krabbet også inn i sakristiet, den innerste delen av hula, imponerende hva naturen får til :)

Veien tilbake gikk uten snarveier, og med litt baksing kom vi jammen over elva på vei tilbake også ;) Nok en gang ringte en bekymret pappa Kårvand, hehe han er nok veeeeldig glad i oss siden han er så bekymret, eller tror han at vi ikke klarer oss i fjellet kanskje....

Nok en flott tur som er festet på minnebrikka, takk for turen :)

Lutvann

Nøklevann rundt igjen, men denne gang på land. Rastløsheten tok overhånd og Vidar og jeg bestemte oss for en liten luftetur på syklene, rundt Nøklevann i deilig tempo. Eller det vil si Vidar og jeg har vel en tendens til å sykle litt på selv om vi bare skal på kosetur, så joda vi ble noe klamme på ryggen (!!!!) nå også ;)
Vi stoppet for å kikke litt på Sarabråthen, og da fant vi ut at vi måtte ha en litt lengre tur en bare rundt Nøklevann, så det ble avgjort at vi skulle ta turen opp til Lutvann. Dette er et fiskevann som Vidar brukte masse før, men som jeg aldri har vært å sett før. Dette var en ypperlig anledning til å ta turen oppom. Været var fantastisk, sola steika og marka var ikke overbefolka for en gangs skyld, fler en oss som har ferie :)

Vi syklet et lite stykke oppover mot Lutvann før vi måtte ta beina fatt, mye gjørme og steiner gjorde at syklene ble trillet... Oppe ved vannet satte vi fra oss syklene og tuslet langs vannet et stykke. Var noen flere en oss som hadde tatt turen opp denne dagen, vi møtte 4 andre, alle med hund, så det var til tider ganske livlig bjeffing på vei inn!
Vi fant en fin liten plass hvor vi slo oss ned for å nyte været og utsikten, og den gode praten som ofte kommer på slike turer. Vi nyter å være alene ved vannet en lang stund, utrolig hvor fine sånne dager og turer kan bli :)
Til slutt var det vel magen som sa i fra at det var på tide å komme seg hjem til lunsjen..... Vi trasket ned til syklene og lekte oss med "downhill" sykling ned til den vanlige Nøklevannstien. Fem minutter senere var vi hjemme. Brødskivene smakte jammen herlig etter en slik tur. Neste gang tar vi med fiskestanga også ;)

Nøklevann rundt til vanns

Været var strålende og Vidar og jeg bestemte oss for å blåse opp kajakken og padle en tur på Nøklevann :) Vi har snakket en del om det i det siste og endelig kom anledningen. På Rjukan har vi snaufjellet rett ved, hos Vidar bor vi rett ved Østmarka og skauen. Herlig begge deler. Fem minutter utenfor døra padler vi i vei innover Nøklevann i strålende sol.

Det var første gang vi forsøkte den oppblåsbare kajakken med to personer i, spennende..... Det tok litt tid før vi var helt samkjørte, men når vi var det gikk det som en lek, i alle fall nesten hehe. Vi fant et rolig tempo og padlet langs land rundt hele Nøklevann. Kikket på beverhytter og gapahuker, på steder vi pleier å se fra landsiden og på den lille øya. Flott natur og deilig turfølge. Praten gikk til tider ganske livlig, men innimellom kjente vi bare på roen og nøt stillheten også.
Rett før vi kom hjem padlet vi innom myrområdet og noen små kanaler som buktet seg rundt innimellom vannliljer og fine små myrøyer. Flott!!! Etter vel tre timer dro vi kajakken på land og tuslet hjem, litt møre i skulder og mage, men fornøyde med en flott dag ute i marka :)
Dette må vi gjenta snart Vidar, takk for en herlig tur!!!

Veset - Kallhovd til hest

Lunsj pause

Hver sommer reiser hestene på Moen gård til Kallhovd for å tilbringe sommeren der. Da er det en gjeng med folk som hjelper Ane Guro og Svein Moen å ri hestene fra Veset og over til Kalhovd. Jeg har etterhvert vært med noen ganger, men i år skulle også Frida være med. Tidlig lørdag morgen 30. juni var vi klare for avreise. Værmeldingen viste vel ikke det helt store været denne helgen, så vi hadde pakket med oss godt med klær. Litt regn skulle ikke stoppe oss, hva visste vel vi da om hvilket vær vi skulle møte dagen etter!!!! Etter pakking av pakksekker og saltasker på Veset, var vi klare for å hente inn hestene fra beite. Det er alltid en utfordring på Veset, de har stoooor plass og de er ikke alltid like lystne på å komme for å bli pussa og stelt!! Men etter en stund var da alle godt bundet utenfor stallen. Alle hestene blir pusset, stelt og salet opp før hester blir delt ut til hver enkelt. Frida hade lagt inn en bestilling til Ane Guro på en rolig hest og fikk Vørdur, en hvit litt eldre Islending. Jeg skulle sitte på Ane sin Godi denne helgen. Regnet hadde allerede bøtta ned, men i det vi skulle ri avgårde stoppet det helt opp.

Smilende og glad jente på tur :) 

Jeg var ganske spent på hvordan Frida ville synes denne turen var, hun har jo ikke vært på så lange turer før. Men starten gikk i alle fall veldig bra. Hun satt som en dronning på vei oppover Ryes, men synes nok Vørdur var litt vel treg. Da vi kom opp til Gvepseborg var det litt omlasting av pakksekker til firhjuling, de skulle lastes på kløvhestene litt lengre opp på fjellet.
Været var nå ganske deilig, litt blanding av skyer og faktisk et par solglimt, men regntøyet var lett tilgjengelig hele tiden ;) En vet aldri når en kommer opp på Hardangervidda, været skifter fort!!
Vi rei innover fjellet i samlet flokk, Frida smilte og koste seg undervegs, og virket veldig fornøyd. Etter noen timer var det til for lunsj, da var vi ganske sultne alle mann, både hester og ryttere. Først er det hestene som skal ha mat, det ble laget en inngjerding for de, salene ble tatt av og hestene sluppet løs. Frida fikset alt selv!! Nå var Frida så sulten at matpakka kom frem i en viss fart.... Vi satte oss ned rett ved hestene og koste oss med nistepakke og saft. Litt søtt ble det også selvfølgelig ;)

Gode venninner 

Det var ei annen jente med på tur denne gangen som var like gammel som Frida, og de fikk allerede her god kontakt. Koselig for jentene å ha noen andre på sin alder å leke med. Det tok ikke lange tiden etter at vi hadde begynt på pausen før de startet å bli utålmodige etter å begynne å ri igjen. Lykken var stor da endelig tiden var inne for påsaling igjen. Frida skulle nå bytte hest fordi Vørdur var litt stiv i det ene bakbeinet, noe hun i grunn var veldig fornøyd med :)

Turen gikk i dag videre til Heleberghytta. Vanligvis overnatter vi i Kvisbudalen, og Frida og jeg hadde egentlig tenkt å overnatte ute under åpen himmel. Men været var ikke det beste, så derfor ble det hytte overnatting i stede.
Vi kom frem til hytta litt utpå kvelden, det hadde vært en lang dag på hesteryggen, men Frida strålte fremdeles, ikke hadde vi blitt våte heller. Vi hadde flaks og det var opphold hele dagen :)
Inne på hytta ble det middag og litt kos. Småjentene erklærte raskt at de skulle ha et rom sammen, så da ble jeg henvist ut i "stua" for å overnatte der. Jentene lekte og spilte kort, koste seg med godteri og hadde det gøy hele kvelden.

Stell og fletting

Dagen etter var det grått da vi våknet. En av hestene hadde forsynt seg med en nistepakke som var gjenglemt ute i saltaska i går, men heldigvis var det hverken min eller Fridas. Frokosten ble inntatt inne i hytta, også var det oppvask og utvasking for noen og pussing av hester for andre. Jentene flettet og pyntet hestene sine til den store gullmedaljen ;) I det vi starter å ri kommer regnet, og det kommer for fullt. Det bøtter ned og jeg begynner å bli bekymret for at Frida skal bli veldig kald og våt og at det skal gjøre at dette blir en dårlig opplevelse for henne. Når vi har ridd i noen timer og det har regnet nesten hele tiden kommer en skikkelig haggelbyge, alle hestene stopper opp og snur rompa til været.... Frida er kald og våt (det er vi alle sammen egentlig :P) Men med lunsjpausen på Ulleren kommer sola, endelig, og akkurat i tide. Frida får skiftet litt tøy, og tatt på litt tykkere klær. Hun fryser, men er allikevel glad for at vi er på tur, det er jenta si det :)

Uvær, men hestene vet hav som lønner seg, rompa til!!

Etter en deilig time i sola setter vi i gang igjen, og nok en gang kommer regnet i det vi setter oss på hestene. Men heldigvis er det ikke like mye som kommer nå på siste delen av turen. Vi har fremdeles noen timer igjen med ridning før vi er fremme på Kalhovd. Men siste del er med litt trav og galopp og Frida hviner av fryd over moroa :) Når hestene nærmer seg Kallhovd kjenner de seg igjen, og hver gang de kommer hit er de klare for en skikkelig galopp runde, så de begynner å stresse veldig. Men Frida takler det kjempefint, hun sitter rolig og holder hesten sin helt frem til alle hestene får frie tøyler og det er full galopp opp til stallen på Kallhovd. Frida kommer opp til stallen litt etter meg (jeg hadde raskere hest hehe) og da skrattler hun!!! "Mamma dette var kjempegøy, kan vi være med neste gang også" Sukk så gikk det bra, det ble en vellykket tur til tross for vær og vind, hun vil fremdeles være med!! Neste år ønsker vi oss sol, men blir det ikke det så har vi klær og godt humør så kom med det, ingenting stopper oss ridejentene :))))

Ørnenipa

Her på Rjukan er vi ganske heldige når det kommer til nærheten til fjellet, en liten halvtime i bilen så er vi oppe på snaufjellet. Dermed er mulighetene for en ettermiddagstur etter jobb fullt mulig :-)

I dag skulle mamma og jeg ta oss en tur etter jobb. Vi smurte med niste og kokte kakao og kjørte opp til Gaustablikk, etter en litt ufrivillig sightseeing med bil innover mot Soria Moria fant vi ut at starten på turen var rett ved skitrekket. Skamfulle konstaterte vi at vi nok ikke var godt nok kjent i Gaustablikk området....

Bilen ble parkert og sekken slengt på ryggen, været var ganske greit og humøret var på topp, nå skulle vi på tur :) Turen til Ørnenipa skulle ta 1,5 time hver vei fra parkeringen, en grei ettermiddagstur. Denne turen er også med i Tinn KOmmunes turkarusell for de ansatte, som går ut på at de har lagt ut en del turer som de ansatte kan gå i løpet av sommeren. De som har gått flest turer er med i trekningen av en premie på slutten av sommeren. Et kjempegodt tiltak som mange flere bedrifter bør følge!!




Vi startet langs med hyttefeltet i en svak oppoverbakke, og snart var vi midt oppe på snaufjellet, herlig :) Skravla gikk og etterhvert begynte vi å speide etter fjellet vi skulle opp på. Vi så det opptil flere ganger uten å være helt heldige med plasseringen, vi gikk stadig forbi det.... Mamma begynte så smått å bli bekymret for at hun ikke skulle finne toppen slik at hun fikk turkarusell klippet sitt. Men joda den toppen vi var helt sikre på at vi IKKE skulle opp på, den skulle vi opp på. Vel oppe på 1333 moh fant mamma jublende tanga så hun fikk sitt velfortjente klipp på turkortet, før nisten ble inntatt på en litt forblåst topp. Men for en utsikt, det er bare å nyte!!

Turen hjem gikk kjapt, til tross for en litt bekymret telefon fra pappa Kårvand. Godt å vite at noen sitter hjemme og passer på at en kommer seg trygt frem her i livet ;)

Takk for en strålende fin ettermiddagstur mamma, håper ikke det blir så lenge til neste gang :)

Mandagstur :)

Gjengen fra NIA, Tinn Museum og Rjukanbanen på tur!!

Tilbake på skolebenken

 En helt vanlig mandag, og det er dags for tur i skogen! Denne gang en tur med jobben, sommeravslutning kombinert med en liten guidet tur i Hovin. Vi tar minibuss til Heie skole, en skole i museets eie som ligger langs gamleveien i Hovin. En flott skole som ble stengt i 1956, og står fremdeles i dag som den dagen den ble stengt.

Bøkene ligger i skrivepultene, som forøvrig er av den gamle typen, krittet ligger ved tavla, kateteret står der som om lærerinna skulle bare ha gått ut et lite ærend. Alt er helt urørt, ganske utrolig. Vi fikk en liten historie innføring der inne i skolebygget, før turen bar videre nedover mot Tinnsjøen, en tur på ca 1,5 t. Vi stoppet flere ganger på veien for å kikke på gamle husmannsplasser og få litt historie.

Anne har funnet en morsom bok ;) 

Været viste seg fra sin beste side, strålende sol og deilig varmt i været. Åhhh så deilig det er å være på tur når fuglene kvitrer, solen skinner og bekkene suser, bare forstyrret av 16 andre skravlende, vil nesten si kaklende, turkollegaer, hehe... Men veldig koselig var det.

Utsikt til Tinnsjøen

Nedover mot Nedre Grasdalen og ned mot Tinnsjøen er det utrolig frodig, noe navnet Grasdalen er et godt bilde på. Vi så flere tresorter som er relativt sjeldne å se i Tinn, og et vanvittig stort grantre, nesten så en skulle tro en gikk tur i regnskogen!!!

På båttur

Når vi kom frem til den gamle handelsbrygga i Hovin stod Fridtjof og ventet på oss. Det er en gammel slepebåt som en av kollegene på Rjukanbanen eier. Båten fraktet oss tilbake til Mæl på en time, delvis i herlig sol, men mot slutten av turen åpnet himmelen seg fullstendig. Det ble en fuktig avslutning på turen, ja egentlig på fler en en måte. Kvelden ble nemlig avsluttet på Mæl stasjon med grilling og godt drikke, i alle fall for noen ;) Nok en flott tur!!!

Gjengen som var på tur 

Tur i skauen

Pinse og ekstra lang fri, herlig :) Det er strålende sommervær og det er bare en ting å gjøre, komme seg ut på tur. Søndag ettermiddag var vi barnløse og pakket sekken kjapt for å komme oss ut. Denne gangen ble syklene pakket på bilen og sekken pakket lett. Teltet ble igjen hjemme :) Det finnes ikke noe som er så deilig som å krype ned i soveposen når du ligger under åpen himmel!!!

Vi syklet et stykke innover Maridalen, nesten bare oppover, men vi var friske i beina begge to så det gikk helt fint. Masse "trafikk" innover, mange som skulle ut å trene til Birken på terrengsyklene sine. De haster innover i full fart mens vi kosesyklet oss innover i dalen. Skravla gikk og Vidar fortalte om steder han hadde vært på før. Maridalen er godt besøkt av Ibenfeldtene ;)

Det viser seg at vi ikke er de eneste som har tenkt at det er digg å være på tur i skogen i pinsen, det er masse folk ute. Vi sykler inn til Rottungen, og litt videre, men snur og parkerer til slutt syklene ved Rottungen. Vi tenker å se om vi finner oss en fin plass å campe rundt vannet. Vi må gå ganske langt før vi finner en liten ledig plass, egentlig bare en liten ende på en myr. Men vi trenger ikke så store plassen når vi reiser uten telt. Ikke lenge etter at vi har ankommet er senga rigget, liggeunderlag, jerven, exped dununderlag og sovepose, her skal vi sove godt i natt :) Vi trer også på chairkitt på exped'en, litt luksus må en jo unne seg på tur. Så er det bare å rigge seg til, sitte langt nedi posen og speide utover vannet. Kjenne roen senker seg, og tankene spinner.

Plutselig hører vi en fyr bak oss som småbanner litt, vi har "stjålet" fiskeplassen hans, venta på kveldsfiske hele dagen og sett seg ut vår sengeplass som det perfekte sted hehe.... Døgnflua klekker og han er rimelig klar for litt fluefiske fra vannkanten! Det er bare å smile og le og si at det finnes nok flere myrer ;)

Ja myr ja, hva finnes det masse av om en er så "dum" å legger seg på en myr da??? Joda mygg, en hel horde av de faktisk!! Når det er tid for se etter Ole Lukkeøye er jeg allerede rimelig oppgitt over all myggen, og det er før jeg skal sove.... Jeg snurper soveposen godt igjen og snur ryggen til myggen, men har myggdeon lett tilgjengelig!! Bzzzzzz bzzzzzz bzzzzzz faen jeg blir gal, de smyger seg jo inn overalt...... Våkner flere ganger av lyden av mygg, og at det er noe så inni det he..... varmt, ender med at jeg ligger kun i trusa i soveposen, og fremdeles holder jeg på å renne bort, sukk!!! Midt på natten kommer vinden, en liten lett bris som jager bort all myggen og gir en kjærkommen lufting i posen. Herlig, jeg sover som en stein til jeg våkner av at sola steiker i ansiktet. Det er bare å spenne opp chairkit'en så sitter jeg i posen og har den flotte utsikten. Det kan bare sies med et ord, fantastisk :)))

Frokosten blir inntatt mens vi sitter i posen, så er det rett opp og ut for å teste fiskelykken ;) Vidar får en liten tass som han slipper uti igjen, mens jeg fremdeles ikke har helt funnet fiskelykken. Men hva gjør vel det når jeg har verdens mest perfekte turfølge, herlig vær og en fantastisk tur :)

Etter noen timers fisking, og kos i posan pakker vi sammen senga vår og tusler ut av skauen til syklene våre . Vi tråkker oss raskt nedover Maridalen og på rekordtid når vi bilen, i alle fall i forhold til hvor lang tid vi brukte opp i går ;)

En herlig, om en litt irriterende (pga. myggen), tur, må ikke være så lenge til neste gang vi reiser på tur uten telt, det er fantastisk :)

Mitt fantastiske turfølge :)