Herlig og annerledes ridetur over Hardangervidda 29.-30./6

Sommeren i år startet med at Frida og jeg skulle være med å ri hestene til Moen fra Veset til Kallhovd, en to dagers ridetur over Hardangervidda. Vi har jo vært med før begge to, så vi visste godt hva vi gikk til..... trodde vi! Men lite visste vel vi om hvordan turen ville bli, for den ble alt annet en helt vanlig...... Turen inn til Helleberghytta og overnatting gikk fint, det var kaldt, vått og masse vind, men ingen klaget til tross for at noen frøys så tenna hakket. Vi hoppet over den sene lunsjen ute i det fri og satte kursen rett mot Helleberghytta for å ta både lunsj og middag der i steden. Da vi kom frem på hytta var alle kalde og våte, og klær ble hengt til tørk i hver eneste lille krok av hytta. Det ble en veldig hyggelig kveld, med folk vi etterhvert har blitt godt kjent med og som vi trives sammen med :) Herlige hestefolk med godt humør :)

Når søndags solen har stått opp og frokosten vår er inntatt er det bare å begynne pakking av alt utstyr og

samling av hester. Men desverre synes hestene vi brukte litt for lang tid på det denne morgenen, og vips så var gjerdet revet ned og mange av hestene priste friheten i full galopp innover vidda. Ane Guro, Svein og jeg fikk fart på beina og jogga etter, men er det noen som har forsøkt å jogge i høyt kratt terreng med tunge fjellsko???? Det går ikke fort..... Hestene derimot, de løper fort...... Det tok ikke lange stunden før vi så den siste manen flagre over en fjellkant i himmelsynet og borte var de. Veeel hva gjør vi nå? Svein snudde og gikk tilbake til de andre som jobbet med å holde de resterende hestene inne i gjerdet, mens Ane og jeg fortsatte etter hestene. Klærne forsvant ganske raskt lag etter lag, det er tungt å småløpe innover vidda.

Da vi kom inn til Ulleren der vi pleier å raste dag to så vi hele den rømte flokken ligge å slappe av på tunet fornøyde med livet som bare rømte hester kan være :) Vi hadde med oss hvert vårt hodelag som vi gjemte på ryggen og nærmet oss forsiktig flokken. Det var om å gjøre å få tak i de to som ville dra med seg flokken og stikke av, men de er også de to verste å få tak i. Men jammen fikk vi ikke tak i bare to, men faktisk tre, ved hjelp av Ane Guros jakke som vi knøt rundt halsen på den ene. Jeg ble stående med alle tre mens Ane forsøkte å finne noe gjerdetrå som vi kunne gjerde inn resten med, men i det hun tok i tråden virket det som om hestene våknet fra dvalen og de fikk fart på seg igjen. Jeg fikk et svare strev med å holde de fast de tre vi allerede hadde fanget da resten av flokken galopperte videre. Ane fikk tak i en til, men siden hun ikke hadde noe å holde den i annet en manen slet den seg fort og galopperte sammen med flokken den også. Den siste vi så før de ble slukt av store fjellvidder var at en av de stoppet opp og så seg tilbake, det var nesten som klippet ut av en film, før den snudde seg og galopperte sammen med flokken videre.


Ja så stod vi der da, med tre hester og to hodelag, gleden var derfor stor da vi så Randi komme tuslende oppe i lia med et hodelag i hånda. Da var vi tre jenter, tre hester og tre hodelag, dette kunne jo løse seg. Godt oppdratt som vi er på sikkerhet med hest var det med litt blandede følelser vi slang oss på hesteryggen uten sal og hjelm for å ri mot de andre igjen. Men for en opplevelse, for en følelse, det var helt fantastisk. Det var oss tre ekvipasjer, helt frie på vidda, eksemplariske hester (de skammet seg sikkert og fant ut at de skulle være snille med oss) og et helt vanvittig bra vær :) Det kunne ikke bli bedre, nesten..... ;)

Etter en god stund ble hestene veldig oppmerksomme og selv om vi ikke så noe skjønte vi at nå nærmet vi

oss resten av gjengen, og ganske riktig, etter en liten stund så vi gjengen. Etter deres sigende så vi ut som tre cowboyer som kom dem i møte som reddende engler.... De hadde nemlig for få hester til at alle kunne sitte opp, og to kløvhester som var pakket til randen av det de kunne klare. De måtte jo også bære de salene og utstyret som de rømte hestene skulle ha båret. Det ble salet på de hestene vi hadde med, og skiftet en kløvheste, også var det bare å snu andre veien igjen å traske videre innover vidda. Vi var fire stk. som gikk hele veien til strengen, mens to byttet på med de andre å gå. Så totalt var vi seks som trasket innover fjellet denne dagen, mens hestene koste seg på frifot ;)

Da vi kom frem til strengen ventet Sveinar med bilen og han tok alt utstyret til kløvhestene og alle saltasker.

Vi salet kløvhestene og da fikk to til ri den siste veien til Kalhovd. Randi, Ane Guro og jeg slang oss på tre hester, mens en av de som hadde ridd hele veien satte seg i bilen sammen med de andre som hadde gått. Da var det bare sjarmørettappen igjen inn mot Kalhovd. Da vi kom til dagens siste rasteplass tok vi igjen de andre rømlingene. De lå så fint på vollen og ventet på oss. De kikket opp da vi kom og liksom lurte på hvor vi var blitt av ;)
Resten av turen gikk helt uten noen form for problemer. Vi galopperte i vannet som vanlig, og hadde full galopp fra broa og opp til stallen. Til tross for en litt annerledes tur var alle strålende fornøyde, og Frida nesten mest av dem alle. Hun hadde fått ri på drømmehesten Rådi og var fra seg av glede over denne flotte karen hun ble så glad i ;)

Før vi reiste hjem ble det allerede nå avtalt at vi skulle bli med på turen fra Kalhovd til Tessungdalen med hestene 1. august, og allerede så gleder vi oss :))))

Aktiv mai/juni helg :)

Kalenderen viser siste dag i mai og det er igjen meldt et flott helgevær, jøss, to helger på rad, er det mulig da??? Vi er ikke sene og be Vidar og jeg, det er selvfølgelig ut på tur i skauen. Denne gangen går turen til Stryken for å sove ute under åpen himmel, fiske litt og bare kose oss. 

Jeg klarer selvfølgelig i hektiske minutter mellom jobb slutt fredag og avreise Oslo å glemme fiskestanga, det kommer jeg på litt for sent til at det er greit å snu.... Æsj også da, meeeen Vidar har vel et par stenger ekstra, får låne en av han. Men det er jo mest gøy med sin egen da, jeg som til og med har fått meg eget sluksett, fanken at jeg glemte det :( 

Ved ankomst Oslo er Vidar så og si ferdig pakket allerede, jeg er jo det samme, så vi tar en rask avgjørelse om å gjøre det enkelt, slenger en real i sekken, skjærer opp fire skiver og putter med en tubeost, en liten boks med kaffe, en øl og cider, så er vi good to go. Ingen skal si at vi ikke kan ta det på sparket og gjøre det lettvint i alle fall ;)

Etter 40 min i bilen har vi parkert ved tog stasjonen på Stryken og det er bare å ta beina fatt innover i strålende sol. Praten går livlig på vei innover, fulle av iver og glede over endelig å være på tur igjen. Det er bare helt herlig å tusle innover i marka en fredags ettermiddag når de fleste reiser hjemover. Men nei, det var nok flere en oss som hadde tenkt den samme tanken gitt..... Da vi kom frem til vannet var det allerede noen på stedet Vidar hadde tenkt vi skulle være. Dette er nemlig et kjent vann for Vidar, her har han fisket siden han var bitteliten og satt på sykkel bagasjebrettet til Øivind på vei innover. Til tross for dette fant faktisk ikke Vidar veien til vannet med en gang hehe!! Vi gikk litt for langt og måtte snu for å gå ned igjen og inn til vannet. Endelig beviser han at han ikke har innebygd GPS, jeg har nemlig begynt å lure litt på akkurat det. Den mannen har en retningssans som er helt utrolig, kjenner seg igjen og vet alltid hvor han er, bortsett fra i dag altså. Men han tok seg raskt inn igjen da ;) 

Det var to grupper med folk ved vannet, så vi fant en fin liten plass midt mellom de. Det betyr at vi ser folk, noe som ikke er optimalt, men vi lar ikke det ødelegge turen for oss. Her skal vi kose oss uansett!!! Fy flate som vi koser oss, fyrer bål, spiser mat, fisker, drikker øl og cider, sovepose og chairkit, kan en ha det stort bedre da? Sovner til slutt til synet av himmelen, klar og blå, med klare lovnader om en like fin dag i morgen. En liten bris holder heldigvis myggen unna også, så jeg sovner som en stein og sover godt helt frem til solen vekker meg neste morgen. Snakk om luksus :)))

Vi spiser litt frokost, fisker litt, så er det dessverre tid for å tusle ned til bilen igjen. Vi har litt å gjøre i dag, så vi kan ikke bli sene hjem. Men nok en gang har vi hatt en fantastisk deilig overnattingstur i marka. 

Etter at alle ærender på dagen er gjort er vi klare for en padletur på Nøklevann lørdags kveld. Vi blåser opp kajakken og bærer den ned til Nøklevann før vi oppdager at det er hull i den. Da er det bare å slukøret bære den tilbake, finne frem lappesaker, vente..... holder den da tro??? Hmmm klokka er snart 21 en lørdag kveld, skal vi avlyse å reise inn igjen, neeeeei hva skal vi der inne å gjøre når vi kan være ute.... Her skal det padles ja. Nøklevann er blikk stille, og det er helt fantastisk å snirkle seg rundt på myra og ut på vannet. Vi er ute i en time - halvannen før vi har føttene på land igjen. En herlig lørdagskveld litt utenom det vanlige :) 

Pinse på hytta

Pinsen kom dagen etter 17. mai i år, så fredagen gikk bort på jobbing for 6. klasse på skolen. Men siden det var fri mandag ble det allikevel en full helg på hytta i pinsen. Vidar kom til Rjukan 17. mai på kvelden, og rett etter at vi kom oss ut fra dyna lørdag morgen var det handling og opp på hytta. Vi hadde store planer om veding denne helgen og det ble kjøpt inn kjedeolje og bensin så vi skulle ha for hele helgen. Været viste seg fra sin aller beste side, og alt var bare velstand. Da vi kom opp på hytta var det bare å få lufta ut hyttekulda så det ble like varmt inne som ute, spise litt, så var vi i gang med å jobbe. Det var utrolige mengder vann, både i Djuptjønn bekken, hyttebekken og i lia rundt hytta. Vidar starta å lage renner så vi fikk leda vekk litt vann fra stien, mens jeg tok med meg motorsaga og begynte å felle trær. Vi bytta på litt utover dagen å kviste trær og felle trær, greit når en er to å kan variere litt ;)

Noen som sa gal mann...????

Hyttebekken gikk som sagt stor, og da vi var ferdige for kvelden (nesten kl 20) så vaget jeg meg ned til bekken for årets første bekkebad..... Brrr kan ikke akkurat si det var varmt vann, men forfriskende var det, og ren det ble jeg.... :)

Det ble mye jobbing med ved og opp kapping på søndag også. Til slutt var hele vollen i lia rensket for trær, såååå deilig å få det gjort, og så mye ved vi har å varme oss på sesongen 2014/15 nå ;) Men vi tok oss også en rotur på Skarfoss. Været var helt supert, strålende sol og varmt, så sitte på vannet å kose seg litt var utrolig deilig. Vi rodde helt opp til Frøystul før vi snudde, der overtok jeg årene.... Jeg vet ikke helt om jeg kan skylde på motvind, vi kom oss nedover mot hytta igjen, men kan vel ikke skryte av at det hverken gikk rett eller fort.... Etter en stund nevnte Vidar på en ytterst diplomatisk måte at jeg kunne ro når vi skulle bare kose oss på tur, og ikke når vi ville fort hjem igjen, hehe jeg tar hintet ;) Vel fremme på hytta ble det litt mer jobbing med ved før et nytt bad i bekken, og i dag våget jammen Vidar seg ned også ;) Ikke værst!!!

Utsikten fra verandaen, skikkelig åpent :) Deilig!!

Mandag var det regn og overskyet, vi pakket oss ut av hytta etter en rolig frokost og vendte snuta hjemover etter nok en deilig hyttehelg!!!

Fotosafari og fisketurhelg :)

Det meldes om fint vær helgen 19.-21./4, det må jo selvfølgelig utnyttes.... Vi planlegger en fotohelg, iblandet litt fiske. Fredag kveld da jeg ankommer Oslo tar det ikke lange tiden før det kribler i beina etter å komme seg ut en tur. Nytter ikke å sitte inne når det er klarvær ute for en gangs skyld, fotoapparatet ligger i bagen og kroppen trenger litt bevegelse. Det er bare å tre på seg klæra og komme seg ut.... Vi tok bare en tur ut til nærområdet, tok litt bilder langs bredden av Nøklevann. Litt is på vannet enda der, flott natur å ta bilder i :)
Vi står på hver vår lille sølepytt og knipser noen bilder, flytter oss litt, knipser litt til, flørter litt, og knipser litt av hverandre. Jammen er det gøy å være på fotosafari med kjæresten ;)

Lørdag er det like fint vær, litt kaldt og vind, men flott dag å reise på svaberga med både fiskestang, kamera, mat og drikke :) Vi monterer stenger og rigger oss til på svaberga rett utenfor Drøbak. Herlig, da er det bare å begynne å slenge..... Begge står å kaster og speider utover vannet, båter passerer, bølgene slår og det er bare helt fantastisk å stå der midt ute i havgapet i sin egen lille verden og bare nyte :) Det blir lite fisk i løpet av dagen, ingen faktisk...!! Men vi har en flott dag allikevel. Igjen knipser vi noen bilder av både hav, bølger, utsikt og hverandre hehe, var det noen som sa forelska ;) Etter en stund begynner det å bli litt kaldt, en merker at ikke det er riktig sommer enda, og vinden er i grunn ganske sur.... Solen varmer i ansiktet, men allikevel kaldt, det er en herlig vårdag det :) Du vet at sommeren er like om hjørnet, men ikke helt der ennå, snart...!!!

Søndag tar vi nok en tur ut i nærområdene rundt Nøklevann. Vi skal på jakt etter gode motiver. Været viser seg igjen fra den gode siden, det er sol og flott vårvær. Vi trasker innover i skauen og stopper litt her og der. Eksperimenterer litt begge to med forskjellige motiver, mose kan jo være fint, det samme kan små trær mot skogbunnen, eller hva med løv i rennende vann... Det er bare fantasien som setter grensene. Hva med å bruke makroen på det motivet, nei der funket kanskje 18-200 bedre. Gøy å teste litt, eksperimentere med kamerainnstillinger og i tillegg ha med seg en proff som kan hjelpe dersom en står fast ;)
Alt i alt har det vært en toppers helg med litt av hvert, vi rakk til og med litt shopping ;)

PS: ble ganske fornøyd han kjæresten da jeg helgen etter handlet meg egne sluker og slukboks;) Enkle gleder!!!!

En annerledes påske, men helt som normalt....!!

Joda vi skulle på langtur Vidar og jeg, gå til Odda. Planleggingen var i full gang, og vi gledet oss begge to. Avreisen skjedde på lørdag 23. mars. I siste liten gjorde vi litt om på ruten og gikk ut fra Varland. Bakgrunnen for det var at Vidar hadde en litt skrantende form, såpass at vi faktisk var litt i stuss på om vi kunne legge i vei. Ved å gå ut fra Varland fikk vi en rolig start med bortovergåing på isen før bakkene begynte på dag nummer to, kroppen kom litt i gang. Pulkene veide ca. 40 kilo hver seg, så farten på skiene er jo ikke akkurat allverdens.

Innover isen merker vi imidlertid ganske raskt at Vidars form ikke er bra, han fryser og svetter om hverandre, og gleden over å være på tur er ikke til stede. Når solen begynner å nærme seg nedgang, og kulda sakte men sikkert kommer krypende sammen med en bitende vind, er det bare å få opp teltet i en fei. Det blir raskt kalt, i grunn veldig kaldt, men omsider kommer vi oss inn i et "lunt" telt. Vi kryper inn i posen begge to, iskalde! Møsvannsisen er jammen ikke bare bare. Det blir en kald kveld og natt i telt, Vidar er helt tydelig ikke i form, får ikke i seg hverken mat eller noe å drikke. Primusen blir ikke fyrt opp, og det er i grunn en fryktelig start på det som ligger an til å bli en lang og tung tur.... Kan vi gjennomføre dette sånn det ser ut nå da??? Jeg håper i det lengste, men innerst inne skjønner vi nok begge to at å begi seg ut på fjellet med Vidar i dårlig form, og temperaturer ned mot 30 minus om natten er ikke noen god idé.

Og søndag morgen er avgjørelsen "enkel" å ta, Vidar spiser fremdeles ikke mat, formen er dårlig, og det å fortsette vil være galskap. Vi skal tross alt gå tre mil om dagen med pulk for å klare å komme frem i tide. Det vil aldri gå nå. Vi pakker sammen og starter på samme tur tilbake igjen. Litt slukøret begge to, men allikevel, det var det eneste riktige å gjøre. Man skal ha respekt for fjell og vidde, begi seg ut på langtur alene i fjellet uten andre i nærheten er tøft nok, når en da i tillegg er syk så blir det umulig.

I stede begynte vi å glede oss til en påske på hytta, det er alltid koselig å tilbringe påsken i Månalia. Vi kom oss hjem, pakket om raskt, handlet litt og reiste rett opp på hytta igjen. Da vi kom frem var Vidar kliss gjennomvåt av svette og skikkelig blek, huff ikke bra. Men nå skulle vi ha deilige rolige dager på hytta for hans del, og jeg håpet det ville få han på beina igjen.

Hyttepåsken ble alt vi hadde håpet, masse godvær, deilige lange skiturer på mamma og meg, mens pappa og Vidar koste seg i hytta, god mat og hyggelig selskap. Vi koste oss alle mann og reiste ikke hjem før på mandag passe brune i ansiktet og fornøyde etter en uke på hytta.
Vel påsken ble ikke helt den annerledespåsken som vi hadde planlagt, med langtur og teltkos. Men det ble helt som normalt en fantastisk uke i herlige Månalia, vakreste stedet på jord :)))

 

Ny langtur

Stua mi begynner å bære tydelig preg av at det snart er tid for langtur igjen. I dag ble alt plukket opp fra kjelleren og lagt utover på stuegulvet. Har jeg nok Real, nok varmposer, skal jeg ha 5 eller 8 par med sokker, trenger jeg truger, hvor mye gass trenger vi, ja som dere skjønner en del avgjørelser som må tas..... Men jeg elsker å pakke til tur, det er med forventning og glede jeg drar opp alle tinga og kaoset i stua blir komplett. Da vet jeg at nå, nå er det neimen ikke lenge før jeg kan kose meg på tur innover endeløse hvite vidder igjen. Turfølget er perfekt, været satser vi på blir bra og turen er vel planlagt, kan ikke bli mye bedre en det.

Denne gangen går turen opp på Hardangervidda igjen. Vi vender stadig nesen opp på vidda, det er lett tilgjengelig for oss og det er flott der oppe!!! Vi skal gå Hardangervidda på tvers, med start på Rjukan og endestasjon i Tyssedal/Odda. Det er ca 150 km luftlinje, og vi går i Amundsens fotspor. Vi får satse på at det går bedre med oss en med han på den turen, han gikk seg nemlig vill i snøstormen og oppdaget etter en stund at han var nesten tilbake der han startet....... Vi går også med pulk som Amundsen og har med oss alt vi trenger undervegs, telt, mat, klær etc.

I dag har jeg også brukt noe av dagen til å lage første ladning av energibarer som vi skal ha med på tur. Første oppskrift jeg testa nå var AXA energibar med en Ingelinn vri hehe..... I morgen, når jeg har fått kjøpt mer honning skal jeg teste to nye oppskrifter. Viktig med mye energi når en drar ca 40 kilo og har dagsmarsjer på ca 3 mil.

Nå tror jeg at jeg har kontroll på det meste som skal med, det eneste jeg mangler nå er skia..... Ehhh vel det er jo så lenge som 5 dager til avreise, og jeg har jo gooood tid til å skaffe meg ski ennå, ugh!!! Mine gamle fjellski fant dessverre ut at de skulle sprekke i sålen.... Og når vi bare skal gå utenfor løyper så er det uaktuelt å gå på treningsskia mine..... Vel får satse på at jeg får tak i både ski og sko før lørdag, men det skal nok ordne seg ;-)

Nå gleder vi oss bare til å komme oss ut i friluft igjen, bare fem dager igjen nå:-)

Fjellhelg uten overnatting 9.-10. mars

Denne helgen var litt overbooket med diverse bursdager Vilde skulle i, men vi hadde allikevel lyst til å få til fjelltur. Lørdag skulle vi uansett på fjellet, det var familiedag for første klasse på Møsvann skipark. Koselig med sånne sosiale tilstelninger for å bli litt bedre kjent med de andre foreldrene. Været var så som så, overskyet og det begynte å snø ganske mye etterhvert. Men jammen tittet ikke sola frem i ny og ne også. Vi koste oss alle sammen, både små og store, grillet pølser og spiste frukt, stod på ski og akte. Frida og Vidar testa til og med den store bakken med kjelkene på Møsvann. Det gikk super fort og var i følge dem veldig moro :-) Kanskje vi må ta en tur dit opp senere også for å ake.

Søndag hadde vi bestemt oss for å tusle inn på hytta. Det var meldt fint vær og vi gledet oss til nok en fjelldag. Mamma og Therese skulle også bli med, en mini familiesamling i Månalia er ikke å forakte en vinter dag i mars :-)

Vilde skulle teste de nye trugene sine for første gang på tur, og Frida fikk låne mine. Greit at de fikk testa å gå på de litt. Vidar og jeg gikk på beina. Frida hadde vært syk noen dager, så de ble litt slitne innover til hytta, begge to faktisk. Rett etter at vi kom opp kom også de to andre. De gikk på truger begge to. Da var det bare å rigge seg til i solveggen borte ved fjøset. Jentene koste seg inne i kinnebu hytta si lenge, litt aking ble det også. Etterhvert fyra vi opp et bål så vi kunne steke medbragte ostesmørbrød. Sola var bare fremme sånn innimellom og det var ganske kaldt, så når varmen fra bålet spredde seg var det plutselig fullt med hender og føtter til varming.... ;-) 

Etter en liten stund til var det klart for å ta fatt på turen hjem. Vilde skiftet til skisko, hun ville teste skiene på vei tilbake. Og huuuiii hvor det gikk, hun føyk i vei og var førstemann til bilen. Stolt som en hane og ikke det spor sliten. 

En vellykket dag på fjellet blir bekreftet ved at ungene på vei hjem lurer på når vi skal på hytta neste gang!!!! Lykke :-)