Dagstur til Prestestaulen

Søndag morgen, solen skinner..............på fjellet - ikke her nede i dalen.... Lysten ble for stor, sekken ble pakka, ungene påkledd, Besta og Cita henta, også bar det i vei opp på fjellet. Herlig med sånne impulsturer i grunn. En tar med seg det en har tilgjengelig av mat for liten og stor, litt ved, svartkjele og en haug med godt tur humør, det kan ikke slå feil, dette blir en flott dag :) 

Vilde fant bokstaven sin :) 

Denne gangen gikk turen til Prestestaulen, der har vi vært før. En kjempeflott plass inni skogen med en fin bålplass og masse kule klatretrær for ungene å boltre seg i!! Veien opp er noe ujevn flere steder, så lønner seg å ha høy bil, ellers blir det mye slalomkjøring mellom humper og steiner, men det går :) 

Da vi kom frem fyra jeg med en gang opp et bål, både unger og voksne begynte å kjenne seg sultne, så her var det bare å få i gang litt varme på bålet. Frida og jeg plukket litt ved som lå rundt på plassen der og saget det til fine små opptenningspinner. Besta, Vilde og Cita var på oppdagelsesferd rundt på plassen. Det tok ikke lange tiden før bålet spraka, og Vilde hviner av fryd over å ha funnet både tyttebær og blåbær. Frida morer seg over Citas raptus og alle er fornøyde og glade over å være på tur. 

Bålkos :) 

Jeg hadde laget ferdig noen grønnsakspakker med urtesalt og smør som jeg slenger i glørne på bålet, mens jentene begynner å sneise pølser. Jammen smaker det ikke godt med mat når en er på fjellet. Alle spiser med god apetitt, og Besta har tradisjonen tro smurt med en skive brød til Cita, alle skal få .... ;) Vannet putrer i svartkjelen og snart vanker det kakao på alle mann. Deilig å sitte sånn rundt bålet og nyte mat og drikke med de en er glad i rundt seg, jammen er jeg heldig :) 

Etter mat skal alle trærne i området beseires, hehe. Vilde og Frida klatrer som små ekorn oppover i trærne, ikke mye høydeskrekk på de to der nei. Og jammen blir det ikke en liten brytekamp med Besta også, her skal det måles krefter.... Besta trakk nok det lengste strået denne gangen også, fremdeles sterkest, jentene kan nesten ikke vente til de blir sterkere en Besta og kan legge henne i bakken også hehe!! 

Etter noen koselige timer ved bålplassen pakker vi sammen og går opp til selve støylen som ligger et lite stykke unna. Der står det en koie som er åpen så folk kan gå inn, vi måtte selvfølgelig inn for å ta en liten titt. Ikke mye var forandret der siden sist vi var der, er nok ikke mange som benytter seg av den. Nå kom også regnet og vi tusler ned igjen til bilen og tar fatt på veien hjem. 

Fornøyde unger (og voksne) konstaterer at det er deilig å være på tur, og at neste gang vi skal opp hit tar vi med teltet :)))) Hurra, jeg digger at ungene vil mer på tur, 1-0 til mamma!!! 

Litt skole på fjellet også, Vilde har stavet navnet sitt!!