Ettermiddagstur til Hulderhola

Tirsdag 24/7 fant mamma og jeg ut at vi ville på tur igjen. Vi var begge lystne på en tur opp på snaufjellet, og siden mamma har disse turene med Tinn Kommune hun skal gjennomføre valgte vi ut en tur fra disse. Denne gangen gikk turen til Hulderhola, en hule midt oppe i en fjellside på vei over til Tuddal, ca to timer hver vei. Nok en gang er snaufjellet bare minutter unna med bil, herlig :)

Cita var også med i dag, lillebrors lille Australske Kelpie. Koselig med selskap av hund på tur! Vi parkerte ved Stavsro og gikk 200 meter langs veien før vi tok av ned mot Heddersvann. Vi var litt spente på hvordan turen ville bli siden det var så mye vann i fjellet og dette er en ganske våt sti, samtidig må vi krysse Gjuvå som gikk ganske stor nå. Men vi tuslet da i vei glade og fornøyde over å være på tur. Cita hoppet og danset foran oss, enda mer lykkelig en oss om mulig :) Da vi kom ned til elva forsøkte vi å finne et krysningspunkt, noe som viste seg å være en utfordring. Men etter en stunds leting fant vi et sted vi mente vi kunne krysse. Jeg skulle av med sekken og hjelpe Cita over, som ikke var særlig lysten på å hoppe over en hvitskummet elv.... Da klarte jeg selvfølgelig å miste kameraet av kroken på sekken, i sakte film så jeg det trillet ned i elven og ble borte..... Med den vannføringen som var nå var det heller ikke mulig å få tak i det igjen, dessuten det er ikke akkurat vanntett, så uansett hadde det jo vært ødelagt... Vi kom oss over elva og gikk videre, men nå med mobilkameraet oppe ;)

Etter en stund fant vi ut at det var tid for litt mat, så midt oppe i lia fant vi en fin liten plass hvor vi spiste nistepakke og drakk kakao. Heldigvis hadde mamma også smurt med egen niste til Cita, var det noen som sa bortskjemt hund hehe ;)









Siste biten opp til Hulderhola er ganske bratt, vi tok en "snarvei" som viste seg å ikke være så snarvei allikevel, men etter litt klatring kom vi opp til hula. Mamma stemplet igjen fornøyd turkortet sitt, enda en tur utført :) Vi brukte litt tid til å utforske hula, jeg krabbet også inn i sakristiet, den innerste delen av hula, imponerende hva naturen får til :)

Veien tilbake gikk uten snarveier, og med litt baksing kom vi jammen over elva på vei tilbake også ;) Nok en gang ringte en bekymret pappa Kårvand, hehe han er nok veeeeldig glad i oss siden han er så bekymret, eller tror han at vi ikke klarer oss i fjellet kanskje....

Nok en flott tur som er festet på minnebrikka, takk for turen :)