Herlig og annerledes ridetur over Hardangervidda 29.-30./6

Sommeren i år startet med at Frida og jeg skulle være med å ri hestene til Moen fra Veset til Kallhovd, en to dagers ridetur over Hardangervidda. Vi har jo vært med før begge to, så vi visste godt hva vi gikk til..... trodde vi! Men lite visste vel vi om hvordan turen ville bli, for den ble alt annet en helt vanlig...... Turen inn til Helleberghytta og overnatting gikk fint, det var kaldt, vått og masse vind, men ingen klaget til tross for at noen frøys så tenna hakket. Vi hoppet over den sene lunsjen ute i det fri og satte kursen rett mot Helleberghytta for å ta både lunsj og middag der i steden. Da vi kom frem på hytta var alle kalde og våte, og klær ble hengt til tørk i hver eneste lille krok av hytta. Det ble en veldig hyggelig kveld, med folk vi etterhvert har blitt godt kjent med og som vi trives sammen med :) Herlige hestefolk med godt humør :)

Når søndags solen har stått opp og frokosten vår er inntatt er det bare å begynne pakking av alt utstyr og

samling av hester. Men desverre synes hestene vi brukte litt for lang tid på det denne morgenen, og vips så var gjerdet revet ned og mange av hestene priste friheten i full galopp innover vidda. Ane Guro, Svein og jeg fikk fart på beina og jogga etter, men er det noen som har forsøkt å jogge i høyt kratt terreng med tunge fjellsko???? Det går ikke fort..... Hestene derimot, de løper fort...... Det tok ikke lange stunden før vi så den siste manen flagre over en fjellkant i himmelsynet og borte var de. Veeel hva gjør vi nå? Svein snudde og gikk tilbake til de andre som jobbet med å holde de resterende hestene inne i gjerdet, mens Ane og jeg fortsatte etter hestene. Klærne forsvant ganske raskt lag etter lag, det er tungt å småløpe innover vidda.

Da vi kom inn til Ulleren der vi pleier å raste dag to så vi hele den rømte flokken ligge å slappe av på tunet fornøyde med livet som bare rømte hester kan være :) Vi hadde med oss hvert vårt hodelag som vi gjemte på ryggen og nærmet oss forsiktig flokken. Det var om å gjøre å få tak i de to som ville dra med seg flokken og stikke av, men de er også de to verste å få tak i. Men jammen fikk vi ikke tak i bare to, men faktisk tre, ved hjelp av Ane Guros jakke som vi knøt rundt halsen på den ene. Jeg ble stående med alle tre mens Ane forsøkte å finne noe gjerdetrå som vi kunne gjerde inn resten med, men i det hun tok i tråden virket det som om hestene våknet fra dvalen og de fikk fart på seg igjen. Jeg fikk et svare strev med å holde de fast de tre vi allerede hadde fanget da resten av flokken galopperte videre. Ane fikk tak i en til, men siden hun ikke hadde noe å holde den i annet en manen slet den seg fort og galopperte sammen med flokken den også. Den siste vi så før de ble slukt av store fjellvidder var at en av de stoppet opp og så seg tilbake, det var nesten som klippet ut av en film, før den snudde seg og galopperte sammen med flokken videre.


Ja så stod vi der da, med tre hester og to hodelag, gleden var derfor stor da vi så Randi komme tuslende oppe i lia med et hodelag i hånda. Da var vi tre jenter, tre hester og tre hodelag, dette kunne jo løse seg. Godt oppdratt som vi er på sikkerhet med hest var det med litt blandede følelser vi slang oss på hesteryggen uten sal og hjelm for å ri mot de andre igjen. Men for en opplevelse, for en følelse, det var helt fantastisk. Det var oss tre ekvipasjer, helt frie på vidda, eksemplariske hester (de skammet seg sikkert og fant ut at de skulle være snille med oss) og et helt vanvittig bra vær :) Det kunne ikke bli bedre, nesten..... ;)

Etter en god stund ble hestene veldig oppmerksomme og selv om vi ikke så noe skjønte vi at nå nærmet vi

oss resten av gjengen, og ganske riktig, etter en liten stund så vi gjengen. Etter deres sigende så vi ut som tre cowboyer som kom dem i møte som reddende engler.... De hadde nemlig for få hester til at alle kunne sitte opp, og to kløvhester som var pakket til randen av det de kunne klare. De måtte jo også bære de salene og utstyret som de rømte hestene skulle ha båret. Det ble salet på de hestene vi hadde med, og skiftet en kløvheste, også var det bare å snu andre veien igjen å traske videre innover vidda. Vi var fire stk. som gikk hele veien til strengen, mens to byttet på med de andre å gå. Så totalt var vi seks som trasket innover fjellet denne dagen, mens hestene koste seg på frifot ;)

Da vi kom frem til strengen ventet Sveinar med bilen og han tok alt utstyret til kløvhestene og alle saltasker.

Vi salet kløvhestene og da fikk to til ri den siste veien til Kalhovd. Randi, Ane Guro og jeg slang oss på tre hester, mens en av de som hadde ridd hele veien satte seg i bilen sammen med de andre som hadde gått. Da var det bare sjarmørettappen igjen inn mot Kalhovd. Da vi kom til dagens siste rasteplass tok vi igjen de andre rømlingene. De lå så fint på vollen og ventet på oss. De kikket opp da vi kom og liksom lurte på hvor vi var blitt av ;)
Resten av turen gikk helt uten noen form for problemer. Vi galopperte i vannet som vanlig, og hadde full galopp fra broa og opp til stallen. Til tross for en litt annerledes tur var alle strålende fornøyde, og Frida nesten mest av dem alle. Hun hadde fått ri på drømmehesten Rådi og var fra seg av glede over denne flotte karen hun ble så glad i ;)

Før vi reiste hjem ble det allerede nå avtalt at vi skulle bli med på turen fra Kalhovd til Tessungdalen med hestene 1. august, og allerede så gleder vi oss :))))

Aktiv mai/juni helg :)

Kalenderen viser siste dag i mai og det er igjen meldt et flott helgevær, jøss, to helger på rad, er det mulig da??? Vi er ikke sene og be Vidar og jeg, det er selvfølgelig ut på tur i skauen. Denne gangen går turen til Stryken for å sove ute under åpen himmel, fiske litt og bare kose oss. 

Jeg klarer selvfølgelig i hektiske minutter mellom jobb slutt fredag og avreise Oslo å glemme fiskestanga, det kommer jeg på litt for sent til at det er greit å snu.... Æsj også da, meeeen Vidar har vel et par stenger ekstra, får låne en av han. Men det er jo mest gøy med sin egen da, jeg som til og med har fått meg eget sluksett, fanken at jeg glemte det :( 

Ved ankomst Oslo er Vidar så og si ferdig pakket allerede, jeg er jo det samme, så vi tar en rask avgjørelse om å gjøre det enkelt, slenger en real i sekken, skjærer opp fire skiver og putter med en tubeost, en liten boks med kaffe, en øl og cider, så er vi good to go. Ingen skal si at vi ikke kan ta det på sparket og gjøre det lettvint i alle fall ;)

Etter 40 min i bilen har vi parkert ved tog stasjonen på Stryken og det er bare å ta beina fatt innover i strålende sol. Praten går livlig på vei innover, fulle av iver og glede over endelig å være på tur igjen. Det er bare helt herlig å tusle innover i marka en fredags ettermiddag når de fleste reiser hjemover. Men nei, det var nok flere en oss som hadde tenkt den samme tanken gitt..... Da vi kom frem til vannet var det allerede noen på stedet Vidar hadde tenkt vi skulle være. Dette er nemlig et kjent vann for Vidar, her har han fisket siden han var bitteliten og satt på sykkel bagasjebrettet til Øivind på vei innover. Til tross for dette fant faktisk ikke Vidar veien til vannet med en gang hehe!! Vi gikk litt for langt og måtte snu for å gå ned igjen og inn til vannet. Endelig beviser han at han ikke har innebygd GPS, jeg har nemlig begynt å lure litt på akkurat det. Den mannen har en retningssans som er helt utrolig, kjenner seg igjen og vet alltid hvor han er, bortsett fra i dag altså. Men han tok seg raskt inn igjen da ;) 

Det var to grupper med folk ved vannet, så vi fant en fin liten plass midt mellom de. Det betyr at vi ser folk, noe som ikke er optimalt, men vi lar ikke det ødelegge turen for oss. Her skal vi kose oss uansett!!! Fy flate som vi koser oss, fyrer bål, spiser mat, fisker, drikker øl og cider, sovepose og chairkit, kan en ha det stort bedre da? Sovner til slutt til synet av himmelen, klar og blå, med klare lovnader om en like fin dag i morgen. En liten bris holder heldigvis myggen unna også, så jeg sovner som en stein og sover godt helt frem til solen vekker meg neste morgen. Snakk om luksus :)))

Vi spiser litt frokost, fisker litt, så er det dessverre tid for å tusle ned til bilen igjen. Vi har litt å gjøre i dag, så vi kan ikke bli sene hjem. Men nok en gang har vi hatt en fantastisk deilig overnattingstur i marka. 

Etter at alle ærender på dagen er gjort er vi klare for en padletur på Nøklevann lørdags kveld. Vi blåser opp kajakken og bærer den ned til Nøklevann før vi oppdager at det er hull i den. Da er det bare å slukøret bære den tilbake, finne frem lappesaker, vente..... holder den da tro??? Hmmm klokka er snart 21 en lørdag kveld, skal vi avlyse å reise inn igjen, neeeeei hva skal vi der inne å gjøre når vi kan være ute.... Her skal det padles ja. Nøklevann er blikk stille, og det er helt fantastisk å snirkle seg rundt på myra og ut på vannet. Vi er ute i en time - halvannen før vi har føttene på land igjen. En herlig lørdagskveld litt utenom det vanlige :) 

Pinse på hytta

Pinsen kom dagen etter 17. mai i år, så fredagen gikk bort på jobbing for 6. klasse på skolen. Men siden det var fri mandag ble det allikevel en full helg på hytta i pinsen. Vidar kom til Rjukan 17. mai på kvelden, og rett etter at vi kom oss ut fra dyna lørdag morgen var det handling og opp på hytta. Vi hadde store planer om veding denne helgen og det ble kjøpt inn kjedeolje og bensin så vi skulle ha for hele helgen. Været viste seg fra sin aller beste side, og alt var bare velstand. Da vi kom opp på hytta var det bare å få lufta ut hyttekulda så det ble like varmt inne som ute, spise litt, så var vi i gang med å jobbe. Det var utrolige mengder vann, både i Djuptjønn bekken, hyttebekken og i lia rundt hytta. Vidar starta å lage renner så vi fikk leda vekk litt vann fra stien, mens jeg tok med meg motorsaga og begynte å felle trær. Vi bytta på litt utover dagen å kviste trær og felle trær, greit når en er to å kan variere litt ;)

Noen som sa gal mann...????

Hyttebekken gikk som sagt stor, og da vi var ferdige for kvelden (nesten kl 20) så vaget jeg meg ned til bekken for årets første bekkebad..... Brrr kan ikke akkurat si det var varmt vann, men forfriskende var det, og ren det ble jeg.... :)

Det ble mye jobbing med ved og opp kapping på søndag også. Til slutt var hele vollen i lia rensket for trær, såååå deilig å få det gjort, og så mye ved vi har å varme oss på sesongen 2014/15 nå ;) Men vi tok oss også en rotur på Skarfoss. Været var helt supert, strålende sol og varmt, så sitte på vannet å kose seg litt var utrolig deilig. Vi rodde helt opp til Frøystul før vi snudde, der overtok jeg årene.... Jeg vet ikke helt om jeg kan skylde på motvind, vi kom oss nedover mot hytta igjen, men kan vel ikke skryte av at det hverken gikk rett eller fort.... Etter en stund nevnte Vidar på en ytterst diplomatisk måte at jeg kunne ro når vi skulle bare kose oss på tur, og ikke når vi ville fort hjem igjen, hehe jeg tar hintet ;) Vel fremme på hytta ble det litt mer jobbing med ved før et nytt bad i bekken, og i dag våget jammen Vidar seg ned også ;) Ikke værst!!!

Utsikten fra verandaen, skikkelig åpent :) Deilig!!

Mandag var det regn og overskyet, vi pakket oss ut av hytta etter en rolig frokost og vendte snuta hjemover etter nok en deilig hyttehelg!!!

Fotosafari og fisketurhelg :)

Det meldes om fint vær helgen 19.-21./4, det må jo selvfølgelig utnyttes.... Vi planlegger en fotohelg, iblandet litt fiske. Fredag kveld da jeg ankommer Oslo tar det ikke lange tiden før det kribler i beina etter å komme seg ut en tur. Nytter ikke å sitte inne når det er klarvær ute for en gangs skyld, fotoapparatet ligger i bagen og kroppen trenger litt bevegelse. Det er bare å tre på seg klæra og komme seg ut.... Vi tok bare en tur ut til nærområdet, tok litt bilder langs bredden av Nøklevann. Litt is på vannet enda der, flott natur å ta bilder i :)
Vi står på hver vår lille sølepytt og knipser noen bilder, flytter oss litt, knipser litt til, flørter litt, og knipser litt av hverandre. Jammen er det gøy å være på fotosafari med kjæresten ;)

Lørdag er det like fint vær, litt kaldt og vind, men flott dag å reise på svaberga med både fiskestang, kamera, mat og drikke :) Vi monterer stenger og rigger oss til på svaberga rett utenfor Drøbak. Herlig, da er det bare å begynne å slenge..... Begge står å kaster og speider utover vannet, båter passerer, bølgene slår og det er bare helt fantastisk å stå der midt ute i havgapet i sin egen lille verden og bare nyte :) Det blir lite fisk i løpet av dagen, ingen faktisk...!! Men vi har en flott dag allikevel. Igjen knipser vi noen bilder av både hav, bølger, utsikt og hverandre hehe, var det noen som sa forelska ;) Etter en stund begynner det å bli litt kaldt, en merker at ikke det er riktig sommer enda, og vinden er i grunn ganske sur.... Solen varmer i ansiktet, men allikevel kaldt, det er en herlig vårdag det :) Du vet at sommeren er like om hjørnet, men ikke helt der ennå, snart...!!!

Søndag tar vi nok en tur ut i nærområdene rundt Nøklevann. Vi skal på jakt etter gode motiver. Været viser seg igjen fra den gode siden, det er sol og flott vårvær. Vi trasker innover i skauen og stopper litt her og der. Eksperimenterer litt begge to med forskjellige motiver, mose kan jo være fint, det samme kan små trær mot skogbunnen, eller hva med løv i rennende vann... Det er bare fantasien som setter grensene. Hva med å bruke makroen på det motivet, nei der funket kanskje 18-200 bedre. Gøy å teste litt, eksperimentere med kamerainnstillinger og i tillegg ha med seg en proff som kan hjelpe dersom en står fast ;)
Alt i alt har det vært en toppers helg med litt av hvert, vi rakk til og med litt shopping ;)

PS: ble ganske fornøyd han kjæresten da jeg helgen etter handlet meg egne sluker og slukboks;) Enkle gleder!!!!

En annerledes påske, men helt som normalt....!!

Joda vi skulle på langtur Vidar og jeg, gå til Odda. Planleggingen var i full gang, og vi gledet oss begge to. Avreisen skjedde på lørdag 23. mars. I siste liten gjorde vi litt om på ruten og gikk ut fra Varland. Bakgrunnen for det var at Vidar hadde en litt skrantende form, såpass at vi faktisk var litt i stuss på om vi kunne legge i vei. Ved å gå ut fra Varland fikk vi en rolig start med bortovergåing på isen før bakkene begynte på dag nummer to, kroppen kom litt i gang. Pulkene veide ca. 40 kilo hver seg, så farten på skiene er jo ikke akkurat allverdens.

Innover isen merker vi imidlertid ganske raskt at Vidars form ikke er bra, han fryser og svetter om hverandre, og gleden over å være på tur er ikke til stede. Når solen begynner å nærme seg nedgang, og kulda sakte men sikkert kommer krypende sammen med en bitende vind, er det bare å få opp teltet i en fei. Det blir raskt kalt, i grunn veldig kaldt, men omsider kommer vi oss inn i et "lunt" telt. Vi kryper inn i posen begge to, iskalde! Møsvannsisen er jammen ikke bare bare. Det blir en kald kveld og natt i telt, Vidar er helt tydelig ikke i form, får ikke i seg hverken mat eller noe å drikke. Primusen blir ikke fyrt opp, og det er i grunn en fryktelig start på det som ligger an til å bli en lang og tung tur.... Kan vi gjennomføre dette sånn det ser ut nå da??? Jeg håper i det lengste, men innerst inne skjønner vi nok begge to at å begi seg ut på fjellet med Vidar i dårlig form, og temperaturer ned mot 30 minus om natten er ikke noen god idé.

Og søndag morgen er avgjørelsen "enkel" å ta, Vidar spiser fremdeles ikke mat, formen er dårlig, og det å fortsette vil være galskap. Vi skal tross alt gå tre mil om dagen med pulk for å klare å komme frem i tide. Det vil aldri gå nå. Vi pakker sammen og starter på samme tur tilbake igjen. Litt slukøret begge to, men allikevel, det var det eneste riktige å gjøre. Man skal ha respekt for fjell og vidde, begi seg ut på langtur alene i fjellet uten andre i nærheten er tøft nok, når en da i tillegg er syk så blir det umulig.

I stede begynte vi å glede oss til en påske på hytta, det er alltid koselig å tilbringe påsken i Månalia. Vi kom oss hjem, pakket om raskt, handlet litt og reiste rett opp på hytta igjen. Da vi kom frem var Vidar kliss gjennomvåt av svette og skikkelig blek, huff ikke bra. Men nå skulle vi ha deilige rolige dager på hytta for hans del, og jeg håpet det ville få han på beina igjen.

Hyttepåsken ble alt vi hadde håpet, masse godvær, deilige lange skiturer på mamma og meg, mens pappa og Vidar koste seg i hytta, god mat og hyggelig selskap. Vi koste oss alle mann og reiste ikke hjem før på mandag passe brune i ansiktet og fornøyde etter en uke på hytta.
Vel påsken ble ikke helt den annerledespåsken som vi hadde planlagt, med langtur og teltkos. Men det ble helt som normalt en fantastisk uke i herlige Månalia, vakreste stedet på jord :)))

 

Ny langtur

Stua mi begynner å bære tydelig preg av at det snart er tid for langtur igjen. I dag ble alt plukket opp fra kjelleren og lagt utover på stuegulvet. Har jeg nok Real, nok varmposer, skal jeg ha 5 eller 8 par med sokker, trenger jeg truger, hvor mye gass trenger vi, ja som dere skjønner en del avgjørelser som må tas..... Men jeg elsker å pakke til tur, det er med forventning og glede jeg drar opp alle tinga og kaoset i stua blir komplett. Da vet jeg at nå, nå er det neimen ikke lenge før jeg kan kose meg på tur innover endeløse hvite vidder igjen. Turfølget er perfekt, været satser vi på blir bra og turen er vel planlagt, kan ikke bli mye bedre en det.

Denne gangen går turen opp på Hardangervidda igjen. Vi vender stadig nesen opp på vidda, det er lett tilgjengelig for oss og det er flott der oppe!!! Vi skal gå Hardangervidda på tvers, med start på Rjukan og endestasjon i Tyssedal/Odda. Det er ca 150 km luftlinje, og vi går i Amundsens fotspor. Vi får satse på at det går bedre med oss en med han på den turen, han gikk seg nemlig vill i snøstormen og oppdaget etter en stund at han var nesten tilbake der han startet....... Vi går også med pulk som Amundsen og har med oss alt vi trenger undervegs, telt, mat, klær etc.

I dag har jeg også brukt noe av dagen til å lage første ladning av energibarer som vi skal ha med på tur. Første oppskrift jeg testa nå var AXA energibar med en Ingelinn vri hehe..... I morgen, når jeg har fått kjøpt mer honning skal jeg teste to nye oppskrifter. Viktig med mye energi når en drar ca 40 kilo og har dagsmarsjer på ca 3 mil.

Nå tror jeg at jeg har kontroll på det meste som skal med, det eneste jeg mangler nå er skia..... Ehhh vel det er jo så lenge som 5 dager til avreise, og jeg har jo gooood tid til å skaffe meg ski ennå, ugh!!! Mine gamle fjellski fant dessverre ut at de skulle sprekke i sålen.... Og når vi bare skal gå utenfor løyper så er det uaktuelt å gå på treningsskia mine..... Vel får satse på at jeg får tak i både ski og sko før lørdag, men det skal nok ordne seg ;-)

Nå gleder vi oss bare til å komme oss ut i friluft igjen, bare fem dager igjen nå:-)

Fjellhelg uten overnatting 9.-10. mars

Denne helgen var litt overbooket med diverse bursdager Vilde skulle i, men vi hadde allikevel lyst til å få til fjelltur. Lørdag skulle vi uansett på fjellet, det var familiedag for første klasse på Møsvann skipark. Koselig med sånne sosiale tilstelninger for å bli litt bedre kjent med de andre foreldrene. Været var så som så, overskyet og det begynte å snø ganske mye etterhvert. Men jammen tittet ikke sola frem i ny og ne også. Vi koste oss alle sammen, både små og store, grillet pølser og spiste frukt, stod på ski og akte. Frida og Vidar testa til og med den store bakken med kjelkene på Møsvann. Det gikk super fort og var i følge dem veldig moro :-) Kanskje vi må ta en tur dit opp senere også for å ake.

Søndag hadde vi bestemt oss for å tusle inn på hytta. Det var meldt fint vær og vi gledet oss til nok en fjelldag. Mamma og Therese skulle også bli med, en mini familiesamling i Månalia er ikke å forakte en vinter dag i mars :-)

Vilde skulle teste de nye trugene sine for første gang på tur, og Frida fikk låne mine. Greit at de fikk testa å gå på de litt. Vidar og jeg gikk på beina. Frida hadde vært syk noen dager, så de ble litt slitne innover til hytta, begge to faktisk. Rett etter at vi kom opp kom også de to andre. De gikk på truger begge to. Da var det bare å rigge seg til i solveggen borte ved fjøset. Jentene koste seg inne i kinnebu hytta si lenge, litt aking ble det også. Etterhvert fyra vi opp et bål så vi kunne steke medbragte ostesmørbrød. Sola var bare fremme sånn innimellom og det var ganske kaldt, så når varmen fra bålet spredde seg var det plutselig fullt med hender og føtter til varming.... ;-) 

Etter en liten stund til var det klart for å ta fatt på turen hjem. Vilde skiftet til skisko, hun ville teste skiene på vei tilbake. Og huuuiii hvor det gikk, hun føyk i vei og var førstemann til bilen. Stolt som en hane og ikke det spor sliten. 

En vellykket dag på fjellet blir bekreftet ved at ungene på vei hjem lurer på når vi skal på hytta neste gang!!!! Lykke :-)

Ny Månalia helg 25.-27. jan

Det var lite gass og ved i Månalia så Vidar og jeg fant ut at vi måtte ta en helg med litt frakting av varmegivende "proviant" denne helgen. 

Vidar kom på torsdag, O' lykke hehe, og fredag når jentene var levert på skolen var vi i gang. Ned på Byggmakker å handle litt, opp på byen å handle litt både stearinlys og mat, så var vi på vei. 

Det var herlig klart vær, men kaldt, jaja vi er to voksne på tur, null stress det:) Vi lasta pulkene fulle med bager, mat og ved så trasket vi i vei med trugene på beina. Tok ikke lange tiden så skimtet vi hytta over bakketoppen, herlige plassen :) 

Vel inne i hytta var det bare å begynne å varme opp 16,4 kalde grader, nesten like kaldt som forrige helg. Full fres på gassovnen, og sprengfyring i ovnen. når gradestokken bikka null grader ble det litt lunsj på to småkalde hytteboere ;) 

Men utover dagen blir det deilig varmt i hytta, og plutselig ser vi ut gjennom tinte vinduer igjen:) Vel da er det vel bare å sele på igjen da, ut i bilen og hente neste lass.... Resten av veden og to gassdunker skal også inn på hytta, samt at tre tomme gassdunker skal transporteres ut til bilen. Vi satser på at vi blir gode og varme på vei inn og at hytta er god og varm når vi kommer tilbake. Og det stemte på en prikk, da vi kommer tilbake etter transporten så er både vi og hytta varme ;) 

Jobben er unnagjort nå kan resten av hyttekosen starte. Kvelden ble varm, og som vanlig koselig når selskapet er min kjære :) 

Neste dag hadde vi planlagt en tur opp til Djuptjønn. Det snødde lette deilige fjon og var en herlig temperatur. Sekken ble pakka med kakao, kjeks og sjokolade, luksus "mat" på tur!! Trugene ble spent på og vi traska i vei. Deilig å tråkke oppover lia i helt uberørt snø, ingen spor og bare ens egen GPS som finner veien. Men et stykke uti turen treffer vi på sporet til andre Djuptjønn vandrere og vi følger disse resten av veien til toppen. Vel oppe er det ganske ruskevær, det snør og blåser, og svette rygger blir kjapt kalde. Rasten som var planlagt på toppen blir utsatt til litt nedi lia på vei ned igjen. I le for vinden finner vi en fin liten plass i skråningen og tar oss hver vår kopp med kakao. Deilig å sitte sånn og skravle, nyte utsikten og varme seg på god drikke :) 

Nede på hytta igjen er det litt snømåking før vi tusler inn til litt mat og avis :) 

Utpå kvelden blir det tradisjonen tro et bål ute på bålplassen vår. Det er få ting som er så fascinerende og fredfullt som å sitte omsluttet av mørket og en god kjærestearm og studere flammene fra bålet. Etter en drøy time er det tid for å tusle inn til litt kveldsmat. 

Etter en stund inne i hyttevarmen finner jeg imidlertid det fornuftig å springe ut i snøen for et lite forfriskende "bad"!! Jaja de gale har det godt ;) 

Søndag er hjemreisedag, alltid en litt kjip dag, både fordi vi skal hjem fra hytta men også fordi Vidar skal reise. Men vi har noen gjøremål før vi skal pakke oss ut og hjem. Doen trenger et lite løft, den trekker, lite trivelig å bli blåst tørr av isende kald vind hver gang en er på do hehe ;) Kammer blir bytta og tettelister blir satt på. Så får vi satse på at det holder kulda ute fra sarte endepartier ;) 

Da er det rydding og vasking av hytta før pulken nok en gang pakkes og er klar for avreise.  

Enda en herlig helg i flotte Månalia er over, og enda flere minner å lagre på den mentale harddisken. Hmmm lurer på om den noen gang blir full jeg??? 

Jentetur i Månalia

Helgen 18. - 20. januar bestemte vi at skulle være en jentehelg i Månalia. Jentene skulle få ha med seg en venninne hver og de gledet seg stort. Når helgen nærmet seg viste imidlertid værvarslet at det skulle bli 20 minus og kanskje mer.... Jeg var vel litt skeptisk, og spurte Frida om vi ikke skulle utsette turen. Men det kom virkelig ikke på tale, så da var det bare å pakke for å tåle kulda da, og belage oss på en del tid inne i hyttevarmen :)

Fredag var det godt kaldt da vi reiste hjemmefra. Vilde hadde med seg Alvilde og Frida hadde med Rebecca. Innen bilen var pakka, jentene henta og maten handlet var klokka halv seks og det var mørkt. Da vi kom opp til dammen var det 20 blå grader ute, brrrrrr..... I tillegg kom det en liten sur vind. Her var gode råd dyre, med bilen full av bagasje, fire unger og kulda som raskt krøp inn gjennom klærne.....!!! Vilde og Alvilde måtte få på seg skisko, en kald fornøyelse, men da de var på beordret jeg alle fire jentene til å holde seg i bevegelse hele tiden. De to store tok kommandoen og hadde hoppe leker med de små :) Jeg skjønte at ble de først kalde i dette været ville turen inn på hytta bli tung, så det var bare å holde de i gang. Etter en liten stund var pulken min proppfull av mat og bagasje og det var bare å begynne å traske, endelig.
Turen inn gikk over all forventning, utrolig flinke unger med på tur, ingen klaging, men livlig skravling og godt humør :) Da er det jammen ikke noe problem at det er 20 minus ute da!!!
 

 Vi var vel fremme på hytta etter en halv time, da var det rett bort til gradestokken for å se hva vi skulle varme opp..... 19,8 ute, javel, det visste vi vel fra før..... Inne var det hele 16,9 minus, jeeeezzzzes, er det mulig da..... Her var det bare å få fyr i peisen og gassovnen i gang, dette ville ta lang tid. Jentene tok av seg det ytterste laget med klær, men beholdt ull, fleece og luer på. Alle dynene ble henta ut i stua, og alle teppene, det var bare å pakke de inn så godt en kunne mens jeg styra rundt i hytta, fullt påkledd!!! Gassovnen ville ikke tenne med en gang, den var også fryst, men etter litt så ga den etter ;) Jeg fikk også bytta regulatoren på den andre gassovnen så da hadde vi begge de to i gang. Når alt brant livlig stakk jeg ut og hogg frem vann. Det hadde "flytta litt på seg" siden forrige gang vi var her. Men enkelt og greit å hogge det frem.
Etter en stund var jentene klare for litt mat, det skulle være lettvindt i dag med sen ankomst, ferdig pizza..... Men ovnen var ikke helt enig i at vi var sultne, den var nemlig fremdeles fryst.... Det var ikke mulig å få trykket på knappene så en fikk ut gass, så da var det bare å sette den ene gassovnen foran og tine den opp. I det pizzaen ble servert bikka vi over på plussgrader i hytta, hurra :)))
Etter noen timer var vi oppe i hele 17 varmegrader, da var det dags for å slippe inn alle soveromsvintrene, og vips så var vi nede i 10 grader i hytta igjen, sukk!!! Innen jeg gikk og la meg var det imidlertid kommet opp i 21,5 grader, da var klokka 01:00.....

Lørdag morgen var det 6,6 grader i hytta da jeg stod opp, brrrr, sånn går det når hytta ikke får skikkelig grunnvarme før en stopper å fyre for natta.
Det var en kald morgen med over 24 minus ute. De to største bestemte seg for å ut rett etter frokost, vi tre andre ville vente litt for å se om det ble varmere utover dagen. Etter knappe 15-20 min kom de hutrende inn igjen, hehe. Det ble en dag fylt med kortspill, brettspill og historiefortelling. Jeg måtte en liten tur ut for å hente ved og vann, men ellers ble formiddagen tilbragt inne ;)
Etter en sen lunsj var kulden sluppet litt taket, det var drøyt 17 minus og vi våget oss ut alle mann. Nå skulle vi teste akebakken... Det gikk som vanlig i full fart ned bakken i Månalia, akkompagnert av gledeshyl og latter om hverandre :) Etter en time vær tær og fingre så kalde at vi måtte melde pass for naturkreftene og forte oss inn i hyttevarmen igjen, mmmmm deilig med over 20 varme grader inne :)
Det ble taco middag og godteri, mer kort og brettspill, håndarbeide og bøker utover kvelden. Trøtte glade og fornøyde jenter inntok sengene i "rett" tid for hyttetur å være ;)

Søndag var det mildvær i Månalia, bare litt over 6 minus da vi stod opp, jøss dette er jo ingenting for hardbarka fjelljenter som oss ;) Men til tross for mildvær nøt vi en lang morgen inne. Lek og moro, med hytte bygging og fanteri så forvant jammen timene fort. Og plutselig stod onkel Jørgen og Cita på døra gitt :) For en koselig overraskelse :) Men han kom til fots...??? Det skjer ikke ofte, hva var skjedd.... joda nedi lia stod scooteren godt plassert i et tre, uuuuupps!!! Etter en koselig prat i hytta måtte vi til pers, ned å dra løs scooteren før vi vinka hadet til onkel og Cita.
Da var det litt rask lunsj før vi pakket og vasket oss ut av hytta for denne gang. Jentene var ute å akte og lekte mens jeg klargjorde for avreise. Så greit når de er så store at en kan gjøre sånn :)

Pulken er pakka og Månalia forlates for denne gang, heldigvis er det ikke så lenge til neste gang.... Allerede neste helg er det ny tur i Månalia med Vidar, ohhhh som jeg gleder meg :))))

Ettermiddagstur i "Sluskedilten"

Ingen planer etter jobb, masse snø og deilig temperatur, det må brukes til noe. Jeg slenger trugene og turtøyet i bilen før jobb og planlegger en tur opp Sluskedilten rett etter jobb. Når jeg kommer opp til Vemork på morgenen blåser det nesten stiv kuling, det er helt hvitt utenfor kontorvinduet mitt. Litt deppa konstanterer jeg at dersom dette vedvarer blir det ingen ettermiddagstur i dag.

Når arbeidsdagen er over og vinden har nesten helt stilnet er gleden stor når jeg kan slenge på meg turtøy, truger på beina og begynne å traske oppover fjellsiden. Jeg er litt spent på hvordan snøforholdene er oppover og om det er mulig å gå stien. Men trugene svikter neimen ikke, for en fantastisk måte å ta seg frem på vinterstid på. Herlig å traske oppover lia med alle turdrømmene i hodet samtidig som jeg nyter roen, naturen og ser hvilke dyr som har vært ute rett før meg. En harepus og en liten rev krysser min vei, skvetter litt av at det er folk oppe i lia på denne tiden av året :) Herlig!!!!
Når jeg er oppe ved siste søyle på rørgaten må jeg snu, der er det et heng jeg må krysse som ser lite fristende ut i disse snøras farlige tider.... Sjansen for å overleve skred er absolutt best om du ikke utløser dem ;) Selv om jeg ikke fikk gått hele "dilten" var det jammen en toppers ettermiddagstur. Tusla ned igjen i skumringen, med friske røde roser i kinna, godt humør og ny energi for å ta fatt på det nye året. Dette blir definitivt ikke siste gang jeg finner frem trugene for å ta en fjelltur etter jobb :)

Godt nytt turår alle sammen :)

Nyttårshelgen i Månalia

Nyttårsfeiring i Månalia har lenge vært et ønske fra min side, men dessverre er det ikke så mange som deler det ønsket, bortsett fra Vidar da!! Og denne nyttårsaften var vi alene, uten barn, og uten planer, da skal jeg si deg vi ikke var spesielt vanskelig å be.... Det ble nyttårsfeiring på verdens beste hytte i Månalia :)

Vidar kom til Rjukan på torsdag ettermiddag, da var det kosekveld med Vilde i soffan hjemme. Men fredag etter avlevering av barn var vi klare for å gå inn på hytta. Det var ikke kjørt inn spor dit ennå, så vi fant ut at vi skulle gå inn fredag uten bagasje for å sjekke om vi i det hele tatt kom oss inn. Vi tok trugene fatt, og forberedte oss på en tøff tur. Tidligere trugeturer inn på hytta før spor er kjørt opp har blitt en real treningsøkt. Men denne gangen var det jammen en smal sak. Vi gikk nesten ikke gjennom snøen, bare til midt på leggen ca. og da er det jo ikke tungt i det hele tatt. Vidar var syk, så vi tok det også veldig med ro da ;) Hytta var nesten helt hvit av snø da vi kom opp, det har jammen vært godt med vær i fjellet også. Det gikk ikke an å se ut gjennom vinduene, de var fryst helt igjen hehe. Det var 8,7 minus - inne på hytta....... så det ble bare en kjapp kakao før vi vente snuta hjemover igjen.

Fredag var formen til Vidar relativt dårlig, så vi var lenge usikre på om vi skulle ta turen inn i Månalia eller ikke. Men etter litt dealing frem og tilbake avgjorde vi at vi ikke klarte å vente enda en dag. Det snødde tett og var mildt. De nye pulkene våre, Fjellpulken Transporter, ble pakka ved ankomst Skarfossdammen. Så var det bare å begynne å traske avgårde da. I går var det lett å gå inn, i dag med våt tung nysnø og tung pulk var saken en litt annen ;) Men det er bare å ta det som en treningsøkt, nyte å kjenne at kroppen jobber og at du lever ;)

Fremme på hytta var det stort sett bare å varme opp hytta, grave frem vann, lage litt mat og rydde på plass mat og bagasje så var dagen over. Søndag var det litt snømåking, ved og gasshenting som var dagens gjøremål. Det ble ingen store krumspring siden Vidars form var heller klein, men fy som vi koste oss med å bare suse rundt. Dessuten får en jo så god tid til å bare gjøre ingenting, skravle, spille kort, lese alle avisenes sider, i stede for å bare skumme igjennom dem. Dessuten ble vi superflinke til å løse kryssord hehe ;) Nyttårsaften var vi ute en god stund og klargjorde for kvelden. Saget opp ved til bålet, måka litt snø, gikk oss en tur oppover i lia bak hytta på trugene. Deilig å nyte mildværet ute i frisk luft, få litt roser i kinna :) Etter en deilig kalkunmiddag, fant vi roen på soffan. Mye moro som skjer med et par cider innabords på hytta, vi måtte bla teste hvor vondt det var med varm stearin på kroppen, og avkjøle oss med snøbad (eller vassing ble det kanskje) etterpå ;)















Klokka 22:30 ble bålet og faklene tent utenfor hytta. Nå skulle vi kose oss ute til midnatt og inn i det nye året :) Vaffeljernet ble funnet frem, champisen satt til kjøling i snøen, nå kan 2013 bare komme ;)
Det ble et par - tre herlige timer ute foran bålet. De nystekte vaflene smakte himmelsk, sjeldent smaker vel de så godt som når de er laget over åpen ild ute i fjellet :) Klokken 12 ble champisen spretta til "hyttenaboenes" ivrige rakkettoppskyting :) Fyyyy fillern for en fantastisk nyttårsaften, ingen over eller ved siden, just simply perfect :)


Første dag i 2013 våknet vi på hytta, en perfekt start på det nye året. Håper det blir mange flere sånne morgener i 2013 :)
GODT NYTT ÅR FOLKENS!!!