Dagstur til Prestestaulen

Søndag morgen, solen skinner..............på fjellet - ikke her nede i dalen.... Lysten ble for stor, sekken ble pakka, ungene påkledd, Besta og Cita henta, også bar det i vei opp på fjellet. Herlig med sånne impulsturer i grunn. En tar med seg det en har tilgjengelig av mat for liten og stor, litt ved, svartkjele og en haug med godt tur humør, det kan ikke slå feil, dette blir en flott dag :) 

Vilde fant bokstaven sin :) 

Denne gangen gikk turen til Prestestaulen, der har vi vært før. En kjempeflott plass inni skogen med en fin bålplass og masse kule klatretrær for ungene å boltre seg i!! Veien opp er noe ujevn flere steder, så lønner seg å ha høy bil, ellers blir det mye slalomkjøring mellom humper og steiner, men det går :) 

Da vi kom frem fyra jeg med en gang opp et bål, både unger og voksne begynte å kjenne seg sultne, så her var det bare å få i gang litt varme på bålet. Frida og jeg plukket litt ved som lå rundt på plassen der og saget det til fine små opptenningspinner. Besta, Vilde og Cita var på oppdagelsesferd rundt på plassen. Det tok ikke lange tiden før bålet spraka, og Vilde hviner av fryd over å ha funnet både tyttebær og blåbær. Frida morer seg over Citas raptus og alle er fornøyde og glade over å være på tur. 

Bålkos :) 

Jeg hadde laget ferdig noen grønnsakspakker med urtesalt og smør som jeg slenger i glørne på bålet, mens jentene begynner å sneise pølser. Jammen smaker det ikke godt med mat når en er på fjellet. Alle spiser med god apetitt, og Besta har tradisjonen tro smurt med en skive brød til Cita, alle skal få .... ;) Vannet putrer i svartkjelen og snart vanker det kakao på alle mann. Deilig å sitte sånn rundt bålet og nyte mat og drikke med de en er glad i rundt seg, jammen er jeg heldig :) 

Etter mat skal alle trærne i området beseires, hehe. Vilde og Frida klatrer som små ekorn oppover i trærne, ikke mye høydeskrekk på de to der nei. Og jammen blir det ikke en liten brytekamp med Besta også, her skal det måles krefter.... Besta trakk nok det lengste strået denne gangen også, fremdeles sterkest, jentene kan nesten ikke vente til de blir sterkere en Besta og kan legge henne i bakken også hehe!! 

Etter noen koselige timer ved bålplassen pakker vi sammen og går opp til selve støylen som ligger et lite stykke unna. Der står det en koie som er åpen så folk kan gå inn, vi måtte selvfølgelig inn for å ta en liten titt. Ikke mye var forandret der siden sist vi var der, er nok ikke mange som benytter seg av den. Nå kom også regnet og vi tusler ned igjen til bilen og tar fatt på veien hjem. 

Fornøyde unger (og voksne) konstaterer at det er deilig å være på tur, og at neste gang vi skal opp hit tar vi med teltet :)))) Hurra, jeg digger at ungene vil mer på tur, 1-0 til mamma!!! 

Litt skole på fjellet også, Vilde har stavet navnet sitt!!

Arbeidscamp på hytta!!!

Jeg hadde invitert med Vidar på arbeidscamp på hytta denne helgen hehe, 21. -23. september!! I vinter hogde vi nedpå en del trær som vi nå skulle kappe og kløyve, greit å være selvforsynt med ved på hytta. Han var ikke vanskelig å be akkurat, og stilte på hytta med arbeidstøy i sekken fredag ettermiddag. Da var allerede jeg kommet inn på hytta, den var blitt varm og kaffekjelen var klar til mamma og Vidar kom litt senere :)
Første kvelden ble bare innekos på hytta. Strikketøy, god mat og prat, og en tidlig kveld etter en lang uke på jobb. Deilig å komme på hytta, slippe alt som er av dårlig fredags tv og bare kunne sitte å kose seg!! Jaja Vidar måtte jobbe litt da, han monterte den splitter nye motorsaga som mamma hadde kjøpt til hytta. Veldig greit å ha det der oppe, da slipper vi å felle resten av trærne med håndsag... Til tross for at det er god trim så er det veldig mye bedre med en motorsag hehe!

På morgenen var vi ute ganske kjapt etter frokost, rundt ti. Vidar og jeg startet på å lage en bukk til kapping, mens mamma tok oppvasken inne. Etter litt knoting var vi endelig fornøyde med bukken vår.... Motorsaga kom i gang og kappinga gikk unna som en lek. Jøss dette var jo en smal sak ;) Da vi var ferdige med å kappe det som lå fra i vinter begynte Vidar å kløyve mens jeg felte noen flere trær. så byttet vi etterhvert. Jeg kløyver og Vidar feller, må vel ærlig innrømme at Vidar har mer taket på kløyvinga en meg, meeeen øving gjør mester, og jeg kløyva da en del jeg også!!
Mamma serverte oss en herlig lunsj midt på dagen, er jo luksus å jobbe ute når en bare blir ropt inn til mat :)
I sekstiden pakket vi sammen for kvelden, da hadde vi kløyna nesten nok ved til neste vinter allerede. Dette lover godt.
Kvelden kom med nok et godt måltid og en anelse slitne og møre kropper etter uvandt kroppsarbeid. Vidar sovna på soffan, opptil flere ganger.... og våknet like mange ganger av sin egen snorking hehe. Kanskje vi har piska han for mye i dag....

Neste dag ble omtrent som dagen før, starta med kløyving av ved. Vidar sprang ut før meg... hmmm aktiv denna gutten!! Jeg og mamma målte opp vinduskarmer så vi kan få spesialbestilt noen vindusbrett.
I løpet av dagen fikk vi felt en god del flere trær, kappa og kløyva resten av det som var felt, samt stabla nesten alt. Jøss så effektivt og greit det gikk!!
Vi rakk også en liten spasertur opp mot Frøystul før vi måtte starte på hyttevasken.
Nok en herlig helg på hytta var over, gleder meg allerede til neste besøk!!

Sabotørstien

Arbeidsdag og fjelltur, kan det bli stort bedre en det..... Styret i NIA skulle komme på besøk til Rjukan, og i den forbindelse skulle vi gå Sabotørstien med Jon Haukåsveen og Telemark Opplevelser.

Sabotørstien har jeg gått før, men det er alltid deilig å gå en fjelltur, uansett om den har vært gått før. Jeg gledet meg til å tilbringe en dag ute :) Det var skikkelig høst i fjellet, ganske kalt, og på morgenen hadde det snødd i Fjøsbudalen. Ingen fare, det er bare å kle seg, eller gå fortere :)

Vi gikk i vei fra Fjellstua og innover mot Fjøsbudalen, med innlagte stopp fra Jon der han fortalte litt om krigen og mellommenneskelige forhold mellom sabotørene mens de lå i skjul på fjellet. En ganske fascinerende historie, som jeg også har hørt før, men som aldri slutter å fascinere allikevel.

Da vi kom til Fjøsbudalen bar det i vei opp på Årestua til Jon for lunsj der. Tone og matlukta stod og ønsket oss velkommen da vi bikket over kanten på tunet. For et flott sted, og for en hytte. Det var fyr i bålstdet midt i hytta da vi kom, og stemningen var det ikke noe å si på. Maten vi fikk var også fantastisk god, viltgryte med hjemmerørte tyttebær, mmmm!!

Gode og mette tok vi fatt på siste delen av stien. Praten gikk livlig og det ble en flott tur! Vi avsluttet med å gå ned i juvet og over til Vemork eksakt den samme ruten som sabotørene. Ganske ulendt og bratt den siste biten ned i juvet, men med noen tau å holde seg fast i gikk det som en lek. Vel fremme på Vemork var alle som en enige om at det hadde vært en vellykket tur!!

Overraskelse tur i bursdagsgave :)

Vidar har bursdag 5. september, og jeg bestemte meg tidlig for at det MÅTTE bli en tur i gave. Jøsses den karen har jo nesten alt, så noe annet en en gjenstand måtte det bli hehe.... Og det var jo IKKE fordi jeg hadde veeeeldig lyst til å reise på tur selv!!

Fredag 7. september hadde han fått beskjed om å pakke tur ting, pluss et sett pentøy, noe mer visste han ikke..... Vi satte oss i bilen og kjørte nordover, Vidar forsøkte å spørre litt, men ga tidlig opp å få noe ut av meg. Etter et par timer i bilen stoppet vi ved Brumunddal sag, der gikk jeg ut av bilen mens han måtte sitte igjen. Fiskekort til Åkraelva og bomavgift ble betalt også bar det videre innover grusveien. Nå skjønte han vel at vi var på fisketur hehe, og jeg fortalte litt om elva og at vi skulle til et sted som het Olsterhola. Fornøyd konstaterte han at elva så bra ut på vei opp til bestemmelsesstedet. Og stedet, ja det var kjempeflott! Vi fant oss en fin plass og slo opp teltet, Vidar pepret meg med spørsmål om fiske i elva, hvorfor jeg hadde valgt akkurat dette stedet osv. Og jeg laug det jeg var god for til svar..... For dette var jo bare begynnelsen på overraskelsen, resten kom jo i morra, men det skulle jo ikke han vite om enda!

Det ble noen kast med stengene før vi fant ut at det var tid for litt mat. Allerede var det begynt å bli ganske sent på kvelden. Vi dro med oss jerven, liggeunderlag m/chairkit og sovepose ut foran elva for å ligge der og spise og titte på en fantastisk stjernehimmel. Etter mat fant vi raskt ut begge to at vi kom ikke til å flytte oss inn i teltet igjen, til det var været alt for fint. Det ble en herlig kveld med en helt uforglemmelig stjernehimmel!! Sovne til den utsikten er helt ubetalelig :)

Morgenen etter var det frokost "på senga" før vi tok beina fatt og traskes oss sakte men sikkert fiskende nedover elva. Mange utrolig fine steder, og noen få napp, men ellers lite liv i elva. Men dagen ble allikevel fin den. Flott vær, minus en skikkelig haggelskur midt på dagen, og vi kosa oss med flott natur og fine fiskeplasser. Jeg var nok litt på "anka" i forhold til hva som skulle skje utover dagen, og dermed ikke fullt fokusert på fiske hehe, men tror ikke Vidar tenkte noe videre over det!!
Da klokken nærmet seg halv fire var det tid for mat og vi labbet oss i vei oppover veien til leirplassen igjen. Vidar hadde planen klar, både for denne kvelden og neste dag, først litt mat, så kveldsbittet, så morrabittet dagen etter.... Lite visste han om at sånn skulle det IKKE bli!!

Da vi kom opp til teltet ga jeg han beskjed om at vi nok dessverre ikke rakk noe middag, det fikk bli en skive i hånda, så måtte vi pakke leirplassen. Stakkar, han så ut som et levende spørsmålstegn. Etter at campen var pakka ga jeg også beskjed om at nå måtte han skifte til pentøy, enda mer lang i maska ble gutten, når vi da kom i bilen måtte han fikse håret og ta en tyggis hehe, han ble nesten hvit i ansiktet. Så nok for seg kosehelg med fisking ble erstattet med samling av folk, hotell eller noe i den dur. Jeg sa fremdeles ingenting om hva han kunne vente seg. Kjørte litt innover i skogen og parkerte på en parkering helt øde til, midt inne i skogen. Kunne ikke annet en å le, han så så forvirra ut der han gikk. Vi gikk et lite stykke innover i skogen, så plutselig hørte jeg bak meg "Jeg ser en hytte i treet". DA skjønte han hva vi skulle. Vi skulle overnatte 8 meter oppe i ei furu. Der har Tretopphytter AS laget en liten 15kvm hytte, et fantastisk konsept hvor du kommer ganske nære naturen. Vi ble nesten svimeslått da vi klatret oss opp trappa i treet og kom opp på verandaen, og etter to min så fire skjønne små ekorn bare en meter unna oss. Det skulle bli slik det døgnet var, ekorn og fugler var rundt oss hele tiden. De spiste av overfloden med mat på verandaen, vi fotograferte og studerte, lot oss imponere og engasjere. Dette var ikke noe annet en fantastisk, en helt rå opplevelse. Og all hemmelighetskremmerier var verdt det tusen ganger da jeg så ansiktet til Vidar når han skjønte hva vi skulle.

Vi laget oss en bedre middag inne i hytta og koste oss med mat og godt drikke inne i soffan. Ute på verandaen brant det lystig i bålpanna og mange lykter som hang rundt der. Romantisk får en helt ny mening etter å ha opplevd dette...... Vi tok med oss jervenposene, la ut reinsskinn pluss en kaffe og baileys, og fortsatte kvelden og natten ute på verandaen. Vi kom oss ikke i seng før klokken fire den natten. Stjernehimmelen var fantastisk og stemningen var upåklagelig, dette var et av de magiske øyeblikkene i livet, alt er perfekt :))

Vi ble vekket neste morgen av ivrig tassing på hyttetaket, da vi slo opp øynene så vi rett ut på sultne små ekorn og fugler som ivrig forsynte seg av matfatet. Vi lå lenge å studerte livet på verandaen vår før vi stod opp og laget en deilig frokost.
Dagen brukte vi til å bare kose oss og studere dyra, se hvor nærme de vi kom før de skvatt unna. Vidar matet det ene ekornet fra hånda, de var ganske tamme. Aldri har jeg sett ekorn så nært før.
Så var tiden kommet for å gjøre rein hytta for avreise og skrive i hytteboka.
En herlig helg, en herlig hytte, og fantastisk turfølge!!! Hit skal vi tilbake igjen en gang det er det ingen tvil om :)