Ettermiddagstur til Hulderhola

Tirsdag 24/7 fant mamma og jeg ut at vi ville på tur igjen. Vi var begge lystne på en tur opp på snaufjellet, og siden mamma har disse turene med Tinn Kommune hun skal gjennomføre valgte vi ut en tur fra disse. Denne gangen gikk turen til Hulderhola, en hule midt oppe i en fjellside på vei over til Tuddal, ca to timer hver vei. Nok en gang er snaufjellet bare minutter unna med bil, herlig :)

Cita var også med i dag, lillebrors lille Australske Kelpie. Koselig med selskap av hund på tur! Vi parkerte ved Stavsro og gikk 200 meter langs veien før vi tok av ned mot Heddersvann. Vi var litt spente på hvordan turen ville bli siden det var så mye vann i fjellet og dette er en ganske våt sti, samtidig må vi krysse Gjuvå som gikk ganske stor nå. Men vi tuslet da i vei glade og fornøyde over å være på tur. Cita hoppet og danset foran oss, enda mer lykkelig en oss om mulig :) Da vi kom ned til elva forsøkte vi å finne et krysningspunkt, noe som viste seg å være en utfordring. Men etter en stunds leting fant vi et sted vi mente vi kunne krysse. Jeg skulle av med sekken og hjelpe Cita over, som ikke var særlig lysten på å hoppe over en hvitskummet elv.... Da klarte jeg selvfølgelig å miste kameraet av kroken på sekken, i sakte film så jeg det trillet ned i elven og ble borte..... Med den vannføringen som var nå var det heller ikke mulig å få tak i det igjen, dessuten det er ikke akkurat vanntett, så uansett hadde det jo vært ødelagt... Vi kom oss over elva og gikk videre, men nå med mobilkameraet oppe ;)

Etter en stund fant vi ut at det var tid for litt mat, så midt oppe i lia fant vi en fin liten plass hvor vi spiste nistepakke og drakk kakao. Heldigvis hadde mamma også smurt med egen niste til Cita, var det noen som sa bortskjemt hund hehe ;)









Siste biten opp til Hulderhola er ganske bratt, vi tok en "snarvei" som viste seg å ikke være så snarvei allikevel, men etter litt klatring kom vi opp til hula. Mamma stemplet igjen fornøyd turkortet sitt, enda en tur utført :) Vi brukte litt tid til å utforske hula, jeg krabbet også inn i sakristiet, den innerste delen av hula, imponerende hva naturen får til :)

Veien tilbake gikk uten snarveier, og med litt baksing kom vi jammen over elva på vei tilbake også ;) Nok en gang ringte en bekymret pappa Kårvand, hehe han er nok veeeeldig glad i oss siden han er så bekymret, eller tror han at vi ikke klarer oss i fjellet kanskje....

Nok en flott tur som er festet på minnebrikka, takk for turen :)

Lutvann

Nøklevann rundt igjen, men denne gang på land. Rastløsheten tok overhånd og Vidar og jeg bestemte oss for en liten luftetur på syklene, rundt Nøklevann i deilig tempo. Eller det vil si Vidar og jeg har vel en tendens til å sykle litt på selv om vi bare skal på kosetur, så joda vi ble noe klamme på ryggen (!!!!) nå også ;)
Vi stoppet for å kikke litt på Sarabråthen, og da fant vi ut at vi måtte ha en litt lengre tur en bare rundt Nøklevann, så det ble avgjort at vi skulle ta turen opp til Lutvann. Dette er et fiskevann som Vidar brukte masse før, men som jeg aldri har vært å sett før. Dette var en ypperlig anledning til å ta turen oppom. Været var fantastisk, sola steika og marka var ikke overbefolka for en gangs skyld, fler en oss som har ferie :)

Vi syklet et lite stykke oppover mot Lutvann før vi måtte ta beina fatt, mye gjørme og steiner gjorde at syklene ble trillet... Oppe ved vannet satte vi fra oss syklene og tuslet langs vannet et stykke. Var noen flere en oss som hadde tatt turen opp denne dagen, vi møtte 4 andre, alle med hund, så det var til tider ganske livlig bjeffing på vei inn!
Vi fant en fin liten plass hvor vi slo oss ned for å nyte været og utsikten, og den gode praten som ofte kommer på slike turer. Vi nyter å være alene ved vannet en lang stund, utrolig hvor fine sånne dager og turer kan bli :)
Til slutt var det vel magen som sa i fra at det var på tide å komme seg hjem til lunsjen..... Vi trasket ned til syklene og lekte oss med "downhill" sykling ned til den vanlige Nøklevannstien. Fem minutter senere var vi hjemme. Brødskivene smakte jammen herlig etter en slik tur. Neste gang tar vi med fiskestanga også ;)

Nøklevann rundt til vanns

Været var strålende og Vidar og jeg bestemte oss for å blåse opp kajakken og padle en tur på Nøklevann :) Vi har snakket en del om det i det siste og endelig kom anledningen. På Rjukan har vi snaufjellet rett ved, hos Vidar bor vi rett ved Østmarka og skauen. Herlig begge deler. Fem minutter utenfor døra padler vi i vei innover Nøklevann i strålende sol.

Det var første gang vi forsøkte den oppblåsbare kajakken med to personer i, spennende..... Det tok litt tid før vi var helt samkjørte, men når vi var det gikk det som en lek, i alle fall nesten hehe. Vi fant et rolig tempo og padlet langs land rundt hele Nøklevann. Kikket på beverhytter og gapahuker, på steder vi pleier å se fra landsiden og på den lille øya. Flott natur og deilig turfølge. Praten gikk til tider ganske livlig, men innimellom kjente vi bare på roen og nøt stillheten også.
Rett før vi kom hjem padlet vi innom myrområdet og noen små kanaler som buktet seg rundt innimellom vannliljer og fine små myrøyer. Flott!!! Etter vel tre timer dro vi kajakken på land og tuslet hjem, litt møre i skulder og mage, men fornøyde med en flott dag ute i marka :)
Dette må vi gjenta snart Vidar, takk for en herlig tur!!!

Veset - Kallhovd til hest

Lunsj pause

Hver sommer reiser hestene på Moen gård til Kallhovd for å tilbringe sommeren der. Da er det en gjeng med folk som hjelper Ane Guro og Svein Moen å ri hestene fra Veset og over til Kalhovd. Jeg har etterhvert vært med noen ganger, men i år skulle også Frida være med. Tidlig lørdag morgen 30. juni var vi klare for avreise. Værmeldingen viste vel ikke det helt store været denne helgen, så vi hadde pakket med oss godt med klær. Litt regn skulle ikke stoppe oss, hva visste vel vi da om hvilket vær vi skulle møte dagen etter!!!! Etter pakking av pakksekker og saltasker på Veset, var vi klare for å hente inn hestene fra beite. Det er alltid en utfordring på Veset, de har stoooor plass og de er ikke alltid like lystne på å komme for å bli pussa og stelt!! Men etter en stund var da alle godt bundet utenfor stallen. Alle hestene blir pusset, stelt og salet opp før hester blir delt ut til hver enkelt. Frida hade lagt inn en bestilling til Ane Guro på en rolig hest og fikk Vørdur, en hvit litt eldre Islending. Jeg skulle sitte på Ane sin Godi denne helgen. Regnet hadde allerede bøtta ned, men i det vi skulle ri avgårde stoppet det helt opp.

Smilende og glad jente på tur :) 

Jeg var ganske spent på hvordan Frida ville synes denne turen var, hun har jo ikke vært på så lange turer før. Men starten gikk i alle fall veldig bra. Hun satt som en dronning på vei oppover Ryes, men synes nok Vørdur var litt vel treg. Da vi kom opp til Gvepseborg var det litt omlasting av pakksekker til firhjuling, de skulle lastes på kløvhestene litt lengre opp på fjellet.
Været var nå ganske deilig, litt blanding av skyer og faktisk et par solglimt, men regntøyet var lett tilgjengelig hele tiden ;) En vet aldri når en kommer opp på Hardangervidda, været skifter fort!!
Vi rei innover fjellet i samlet flokk, Frida smilte og koste seg undervegs, og virket veldig fornøyd. Etter noen timer var det til for lunsj, da var vi ganske sultne alle mann, både hester og ryttere. Først er det hestene som skal ha mat, det ble laget en inngjerding for de, salene ble tatt av og hestene sluppet løs. Frida fikset alt selv!! Nå var Frida så sulten at matpakka kom frem i en viss fart.... Vi satte oss ned rett ved hestene og koste oss med nistepakke og saft. Litt søtt ble det også selvfølgelig ;)

Gode venninner 

Det var ei annen jente med på tur denne gangen som var like gammel som Frida, og de fikk allerede her god kontakt. Koselig for jentene å ha noen andre på sin alder å leke med. Det tok ikke lange tiden etter at vi hadde begynt på pausen før de startet å bli utålmodige etter å begynne å ri igjen. Lykken var stor da endelig tiden var inne for påsaling igjen. Frida skulle nå bytte hest fordi Vørdur var litt stiv i det ene bakbeinet, noe hun i grunn var veldig fornøyd med :)

Turen gikk i dag videre til Heleberghytta. Vanligvis overnatter vi i Kvisbudalen, og Frida og jeg hadde egentlig tenkt å overnatte ute under åpen himmel. Men været var ikke det beste, så derfor ble det hytte overnatting i stede.
Vi kom frem til hytta litt utpå kvelden, det hadde vært en lang dag på hesteryggen, men Frida strålte fremdeles, ikke hadde vi blitt våte heller. Vi hadde flaks og det var opphold hele dagen :)
Inne på hytta ble det middag og litt kos. Småjentene erklærte raskt at de skulle ha et rom sammen, så da ble jeg henvist ut i "stua" for å overnatte der. Jentene lekte og spilte kort, koste seg med godteri og hadde det gøy hele kvelden.

Stell og fletting

Dagen etter var det grått da vi våknet. En av hestene hadde forsynt seg med en nistepakke som var gjenglemt ute i saltaska i går, men heldigvis var det hverken min eller Fridas. Frokosten ble inntatt inne i hytta, også var det oppvask og utvasking for noen og pussing av hester for andre. Jentene flettet og pyntet hestene sine til den store gullmedaljen ;) I det vi starter å ri kommer regnet, og det kommer for fullt. Det bøtter ned og jeg begynner å bli bekymret for at Frida skal bli veldig kald og våt og at det skal gjøre at dette blir en dårlig opplevelse for henne. Når vi har ridd i noen timer og det har regnet nesten hele tiden kommer en skikkelig haggelbyge, alle hestene stopper opp og snur rompa til været.... Frida er kald og våt (det er vi alle sammen egentlig :P) Men med lunsjpausen på Ulleren kommer sola, endelig, og akkurat i tide. Frida får skiftet litt tøy, og tatt på litt tykkere klær. Hun fryser, men er allikevel glad for at vi er på tur, det er jenta si det :)

Uvær, men hestene vet hav som lønner seg, rompa til!!

Etter en deilig time i sola setter vi i gang igjen, og nok en gang kommer regnet i det vi setter oss på hestene. Men heldigvis er det ikke like mye som kommer nå på siste delen av turen. Vi har fremdeles noen timer igjen med ridning før vi er fremme på Kalhovd. Men siste del er med litt trav og galopp og Frida hviner av fryd over moroa :) Når hestene nærmer seg Kallhovd kjenner de seg igjen, og hver gang de kommer hit er de klare for en skikkelig galopp runde, så de begynner å stresse veldig. Men Frida takler det kjempefint, hun sitter rolig og holder hesten sin helt frem til alle hestene får frie tøyler og det er full galopp opp til stallen på Kallhovd. Frida kommer opp til stallen litt etter meg (jeg hadde raskere hest hehe) og da skrattler hun!!! "Mamma dette var kjempegøy, kan vi være med neste gang også" Sukk så gikk det bra, det ble en vellykket tur til tross for vær og vind, hun vil fremdeles være med!! Neste år ønsker vi oss sol, men blir det ikke det så har vi klær og godt humør så kom med det, ingenting stopper oss ridejentene :))))